Er Tyskland truet med avindustrialisering? Eksperter slår alarm!

I sammenheng med den nåværende økonomiske situasjonen i Tyskland og Europa, uttrykker Klaus Dörre, professor i arbeids-, industriell og økonomisk sosiologi ved Universitetet i Jena, bekymring for den forestående økonomiske krisen. Ifølge Dörre er faren for massiv avindustrialisering i EU reell, ettersom industriproduksjonen har stupt. Han beskriver den nåværende krisen ikke bare som en spesifikt tysk utfordring, men som et bredere europeisk fenomen. Dörre ser årsakene delvis i en iscenesatt krise, spesielt innen bilindustrien, og peker på nedleggelsen av produksjonen ved Ford i Saarlouis, som han ser som et resultat av selskapets strategiske vurderinger og ikke av uoverkommelige fakta.

Dörre kritiserer også den eksisterende sosiale partnerskapsmodellen i Tyskland og snakker om et vendepunkt i arbeidsforhold. Han advarer mot en mulig ny æra, hvis utvikling i Tyskland kan avvike fra andre land. I sine uttalelser henvender Dörre seg direkte til trafikklysregjeringen, som etter hans mening ikke gir tilstrekkelig planleggingssikkerhet og investeringer i økonomisk og industripolitikk. For å motvirke denne utviklingen etterlyser Dörre en langsiktig industripolitikk med et årlig investeringsbehov på minst 600 milliarder euro.

Næringsforeninger og fagforeninger advarer mot avindustrialisering

Parallelt med Dörres vurderinger uttrykker også næringsforeninger og fagforeninger bekymring for den snikende avindustrialiseringen i Tyskland. Industripresident Siegfried Russwurm advarer om tap av konkurranseevne, mens DIHK-president Peter Adrian advarer om å flytte produksjonen til utlandet. DGB-sjef Yasmin Fahimi etterlyser konkurransedyktige industrielle strømpriser i dialog med den føderale regjeringen. I denne sammenhengen understreker IG BCE-sjef Michael Vassiliadis behovet for en nyutviklet industripolitikk for Tyskland og Europa.

Forbundsøkonomiminister Robert Habeck har kunngjort at han vil ta mer aktive skritt mot en industripolitikk for å øke lokaliseringssikkerheten og fremme en klimanøytral økonomi. Dette ses på bakgrunn av den amerikanske anti-inflasjonsloven, som fremmer investeringer i klimabeskyttelse og kan være til ulempe for europeiske selskaper i prosessen. Adrian illustrerer problemet ved å sammenligne elektrisitets- og gasspriser mellom USA og Tyskland for å vise den gradvise migrasjonen av industriell produksjon.

I tillegg sier DIW-president Marcel Fratzscher at selv om advarslene om avindustrialisering kan være overdrevne, er det risiko for energiintensive selskaper. Adrian etterlyser også reduksjon av byråkratiske hindringer og raskere planleggingsprosedyrer i Tyskland. Russwurm kritiserer den langsomme godkjenningsprosessen og de høye selskapsskattene, som belaster bedriftene ytterligere. Dagens forhold gjør at tyske bedrifter i økende grad utvikler nye produkter i utlandet, noe som tolkes som en konsekvens av strenge krav i Tyskland.

Oppsummert er mange eksperter enige om at det er nødvendig å opprette en europeisk datalov for å fremme datarom. Det er også kritikk av overvekt på databeskyttelse, som kan hindre muligheter i dataøkonomien og utviklingen av kunstig intelligens.