AHV populære initiativer: Finansekspert analyserer omfordelingseffekter og rettferdighet mellom generasjoner. Hvordan påvirker satsingene pensjoner og pensjonsordninger?
I følge en rapport fra www.nzz.ch er Sveits i ferd med å gå til valgurnene 3. mars, hvor to AHV-populære initiativ skal stemmes over. Hovedspørsmålet her er spørsmålet om hvordan fordelingsvirkningene av pensjoner skal utformes. AHV er en ekstremt populær sosial velferdsordning, men den skjuler massive tilskudd til pensjonister. Rundt 40 prosent av de totale utgiftene på 50 milliarder franc per år er for tiden subsidiert, selv om dette beløpet forventes å fortsette å stige. Ytterligere subsidier kommer i form av bidrag fra høytinnsatte, som effektivt tjener som skatt og subsidierer andres pensjoner. De to AHV-initiativene er forskjellige i deres...

AHV populære initiativer: Finansekspert analyserer omfordelingseffekter og rettferdighet mellom generasjoner. Hvordan påvirker satsingene pensjoner og pensjonsordninger?
I følge en rapport fra www.nzz.ch er Sveits i ferd med å gå til valgurnene 3. mars, hvor to AHV-populære initiativ skal stemmes over. Hovedspørsmålet her er spørsmålet om hvordan fordelingsvirkningene av pensjoner skal utformes. AHV er en ekstremt populær sosial velferdsordning, men den skjuler massive tilskudd til pensjonister. Rundt 40 prosent av de totale utgiftene på 50 milliarder franc per år er for tiden subsidiert, selv om dette beløpet forventes å fortsette å stige. Ytterligere subsidier kommer i form av bidrag fra høytinnsatte, som effektivt tjener som skatt og subsidierer andres pensjoner.
De to AHV-initiativene skiller seg betydelig fra hverandre i sin drivkraft. Den ene etterlyser en økning av AHV-pensjonene, mens den andre foreslår en gradvis økning av pensjonsalderen. AHV-pensjoner er imidlertid ikke bærekraftig finansiert og står ifølge føderale prognoser i fare for å skli ned i minus fra 2031. Dette resulterer i massive økonomiske hull som må fylles. Dette kan gjøres enten ved å redusere årlige pensjoner, øke pensjonsalderen, øke skattefinansieringen eller øke lønnsinnskuddene.
En økning i pensjoner vil øke omfordelingen fra topp til bunn, samtidig som omfordeling fra ung til gammel også vil øke. Motsatt vil en økning av pensjonsalderen øke omfordelingen fra ung til gammel, men bremse omfordelingen fra topp til bunn. Pensjonspolitikken er derfor preget av skjulte omfordelinger som er vanskelig å forstå.
Analysen min viser at AHV har to hovedomfordelingskanaler, hvorav den ene går fra høyinntekter til lavtlønnede, mens den andre omfordeler fra ung til gammel. Å finansiere fagforeningssatsingen for å øke pensjonene vil medføre høye kostnader, samtidig som å øke pensjonsalderen byr på problemer. Finansiering gjennom lønnsinnskudd vil maksimere omfordelingen fra ung til gammel og fra topp til bunn og er derfor det foretrukne alternativet for noen på venstresiden.
Totalt sett står Sveits overfor utfordringen med å finansiere AHV bærekraftig og samtidig opprettholde omfordelingsrettferdighet. Det gjenstår å se hvordan velgerne vil stemme over de to initiativene 3. mars og hvilken innvirkning dette vil ha på finansnæringen.
Les kildeartikkelen på www.nzz.ch