Meglerkostnader til sammenligning: Slik sparer investorer virkelig!

Kostnadsstrukturen ved handel med verdipapirer spiller en sentral rolle for investorer. Depotforvaltningsgebyrer og ordrekostnader er blant de avgjørende faktorene når man sammenligner meglere. Spesielt nymeglere gir ofte avkall på porteføljeforvaltningsgebyrer, noe som gjør dem attraktive for mange investorer. Det er imidlertid betydelige forskjeller i ordrekostnader mellom ulike meglere.

Meglere bruker forskjellige kostnadsregnskapsmodeller, inkludert den klassiske provisjonsmodellen og flat rate-modellen. Lavere kostnader er avgjørende for å øke avkastningen for investorer. Et ofte oversett aspekt er spredningen, forskjellen mellom kjøps- og salgsprisene, som varierer avhengig av megler og handelstype, spesielt i derivater og valuta. Handelsstedsgebyrer og tredjepartsgebyrer kan også øke kostnadene, mens noen meglere dekker disse gebyrene for visse bestillinger.

Kostnader og gebyrer i detalj

Overnattingsgebyrer kan gjelde for åpne posisjoner, hvor beløpet er basert på referanserenter som EURIBOR eller LIBOR. Forvaltningsgebyrene (TER) for ETFer og aktivt forvaltede fond, som ikke tilflyter megleren, fortjener også spesiell oppmerksomhet. Gebyrer kan også gjelde for tilleggsordrefunksjoner som stop loss eller etterfølgende stop loss samt inaktivitetsgebyrer for lave handelsvolum. Når du velger megler, bør investorer sørge for å undersøke prislisten nøye for å unngå skjulte kostnader.

Et annet viktig poeng er å forstå "kostnadsforholdet", som beskriver den årlige avgiften som belastes av et investeringsselskap for å dekke administrasjons- og driftskostnader. Minimering av kostnadsforholdet er avgjørende for å maksimere investeringsavkastningen. Disse gebyrene uttrykkes som en prosentandel av fondets aktiva og trekkes fra inntekten før utdeling til aksjonærene.

• Ein Beispiel: Ein Fonds mit einer Expense Ratio von 1% und einer Rendite von 10% führt zu einer Netto-Rendite von 9%.
• Für Investoren ist es wichtig, die Fondsoptionen zu vergleichen und das Fondsprospektrum auf Expense Ratios und andere Gebühren zu prüfen.
• Kleine Unterschiede in den Expense Ratios können über längere Zeiträume zu signifikanten Differenzen in den Anlagerenditen führen.

I 2020 var den gjennomsnittlige kostnadsprosenten for aksjefond 0,44 %, mens den for ETF-er var 0,19 %. Aktivt forvaltede fond har vanligvis høyere utgiftsforhold på grunn av driftskostnadene, men presterer ofte dårligere enn passivt forvaltede fond. For eksempel har tilbydere som Vanguard, Fidelity og BlackRock fått anerkjennelse for sine lave gebyrer, mens handelsapper og lokale banker frarådes på grunn av høyere gebyrer.

En sammenligning av gebyrer viser at et utgiftsforhold på 1 % mot 0,5 % over 20 år på en investering på 10 000 USD kan utgjøre en forskjell på 9 835 USD i avkastning. Til slutt bør investorer også være oppmerksomme på om det er skjulte gebyrer som salgskostnader, utgangsgebyrer og skatter, som bør undersøkes nøye i fondsprospektet.