Tyskland i et arbeidstidsdilemma: Merz krever flere timer ved pulten!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Kansler Merz etterlyser lengre arbeidstid i Tyskland. Analyse viser at tyskere jobber mindre sammenlignet med EU.

Tyskland i et arbeidstidsdilemma: Merz krever flere timer ved pulten!

I en aktuell appell ber kansler Friedrich Merz om økt arbeidstid i Tyskland. Dette synes nødvendig fordi en evaluering fra German Economic Institute (IW) viser at arbeidstiden i Tyskland er relativt lav sammenlignet med andre land. I 2023 var gjennomsnittlig arbeidstid for ansatte i alderen 15 til 64 år kun 1 036 timer. Til sammenligning: Hellas registrerte 1.172 timer, Polen til og med 1.304 timer, mens New Zealand tar ledelsen med over 1.400 timer. De mange deltidsarbeidsforholdene i Tyskland bidrar også til denne trenden, med rundt 30 % av arbeidsstyrken som jobber deltid.

Hvordan Fokus rapporter, opplevde Tyskland en topp i sysselsettingen med rundt 46 millioner ansatte i mai 2024, selv om dette tallet har gått ned siden den gang. Prognoser tyder på at nesten 20 millioner babyboomere vil gå av med pensjon innen 2036, noe som kan utgjøre ytterligere utfordringer for arbeidsmarkedet. Dette fører til erkjennelsen av at det tyske arbeidsmarkedet som helhet kan oppleve negativ vekst dersom betydelig flere ikke jobber til normal pensjonsalder.

Nedgang i arbeidstid

En studie fra det tyske instituttet for økonomisk forskning (DIW) siden gjenforeningen viser at gjennomsnittlig arbeidstid kontinuerlig har gått ned siden den gang. Til tross for en økning i løpet av det siste tiåret, har mange europeiske land økt sin arbeidstid per innbygger betydelig. Arbeidstiden økte med 15 % i Spania, med 21 % i Hellas og med 23 % i Polen. I Tyskland har det imidlertid kun vært en økning på 2 % siden 2013. Disse stagnerende timene har også innvirkning på nasjonalinntekten og trygden i landet.

Et annet underliggende problem er den høye deltidssatsen, som blant annet skyldes den høye skattesatsen på middelinntekter, som gjør overtid lite attraktivt. I internasjonal sammenligning er deltidsandelen mye lavere i land som Italia med 18 % og Polen med 6 %. Arbeidsmarkedet i Tyskland ser også ut til å gi lite insentiv til å øke sysselsettingsgraden for kvinner, spesielt mødre. De har uttrykt ønske om å utvide arbeidstiden, noe som igjen krever en bedre utvidelse av omsorgs- og utdanningsinfrastrukturen for barn.

Behov for politisk handling

For å bedre situasjonen etterlyser eksperter og politikere grunnleggende endringer. Det foreslås at desincentiver som pensjonering ved 63 år bør avskaffes for å oppmuntre flere til å bli lenger i arbeidsstyrken. Førtidspensjonsregelverket kan føre til en nedgang i det samlede tyske arbeidsvolumet, samtidig som kvinners sysselsetting allerede er mer utnyttet enn i mange andre europeiske land. Å skape bedre rammebetingelser og insentiver kan bidra til å øke arbeidstiden bærekraftig i Tyskland.

Totalt sett er det åpenbart at Tyskland står overfor en betydelig utfordring for ikke å falle bak i internasjonal sammenligning. Veien til høyere sysselsetting og arbeidstid krever både politisk og sosial innsats.