ETF-spareplaner: Hvordan private investorer revolusjonerer DAX!

ETF-spareplaner: Hvordan private investorer revolusjonerer DAX!

Finansmarkedene er i dag fanget mellom prisfall og prisøkninger, som blant annet påvirkes av politiske hendelser som tollsatsene Donald Trump har pålagt. Likevel er en grunnleggende endring i aksjemarkedsverdenen i ferd med å bli synlig, som ikke utelukkende er påvirket av slike eksterne faktorer. Spesielt å merke seg er økningen i popularitet til ETF-spareplaner, som lar investorer regelmessig investere i indeksfond. Denne typen investeringer blir sett på som et kostnadseffektivt alternativ til klassiske investeringsfond og gir en bredere diversifisering av investeringer, noe som sikrer lavere risiko. Dette gjøres av FAZ rapportert.

Innflytelsen fra private investorer vokser gjennom muligheten for å gjøre regelmessige innskudd via ETF-spareplaner. I begynnelsen av juni 2023 strømmet netto 439 milliarder dollar inn i aksje-ETFer, mens 152 milliarder dollar ble trukket ut fra klassiske fond. Denne bevegelsen viser ikke bare detaljinvestorers tillit til ETFer, men også en fundamental endring i markedsstrukturen. Atferden til individuelle investorer er spesielt slående i krisetider, når de har en tendens til å øke sparerentene sine for å dra nytte av lave priser – en oppførsel kjent som «buy the dip».

Risikoer i den nye børsverdenen

Det er imidlertid også risikoer å observere i den nye børsverdenen. Risikoen identifisert av FAZ inkluderer at økende arbeidsledighet kan sette investorenes spareplaner i fare. Demografiske trender, spesielt pensjonering av babyboomere, kan også føre til en nedgang i aksjekursene. En annen bekymringsfull faktor er mulig tap av tillit til aksjemarkedene, noe som kan føre til at investorer vender seg bort fra aksjemarkedene.

Mindre risikoer inkluderer blant annet preferansen for spekulative ETFer og mulige handelsproblemer i stressende markedsfaser. Aktuelle geopolitiske hendelser, som konfliktene i Midtøsten, ser imidlertid ut til å ha liten innflytelse på markedene. Investorer bør derfor ikke ignorere risikoen, til tross for den positive utviklingen av ETF-spareplaner.

Utforming av ETF-spareplaner

Å utforme en ETF-spareplan krever nøye vurdering av spareraten. Finanseksperter anbefaler en balanse for å unngå at investorer blir økonomisk eller psykologisk overbelastet. Kriteriene som bør tas i betraktning ved fastsettelse av spareraten inkluderer disponibel inntekt etter faste kostnader, eksisterende investeringsoppsett og faglige forhold samt personlige investeringsmål. 50-30-20-regelen er også nevnt som en nyttig veiledning: 50 % av nettoinntekten til boutgifter, 30 % til fritid og 20 % til sparing.

En strukturert tilnærming kan for eksempel se slik ut: Med en nettolønn på 2 500 euro vil 1 250 euro bli brukt til levekostnader, 750 euro til fritid, 375 euro for en ETF-spareplan og 125 euro for en daglig sparekonto med høy rente. Fleksibiliteten til ETF-spareplaner lar investorer justere eller til og med stoppe innskudd når som helst. En god strategi er å starte med en liten sparerate for å få første erfaring.

Potensielle tap i de første årene av en spareplan er mulig, men tålmodighet kreves. Forutsetningen for dette er et tilstrekkelig stort beredskapsfond, som ideelt sett inkluderer 3-6 nettolønninger og er plassert på en daglig pengekonto med god rente. Først etter at nødfondet er fylt opp, bør investorer investere sparedelen i å bygge eiendeler for å dra nytte av fordelene med ETF-spareplaner på lang sikt Økonomisk tips.