Økonomi i Solingen: Den føderale regjeringen må levere nå – presset for å handle øker!

Økonomi i Solingen: Den føderale regjeringen må levere nå – presset for å handle øker!

Med et seriøst blikk på kommunenes situasjon kommenterer Daniel Wieneke og Nicole Borninghoff i dag utfordringene den nye føderale regjeringen og koalisjonsavtalen medfører. Wieneke, kasserer i Solingen by siden 2022, påpeker at selv om koalisjonsavtalen lover forbedringer for kommuneøkonomien, understreker den også behovet for strukturell, pålitelig kommunal finansiering. Gesten av optimisme, spesielt med tanke på de 100 milliarder euro som skal komme kommunene til gode, gir næring til skepsis i Wieneke: «Det vil ikke være sikkert at alle midlene faktisk kommer,» sier han. Spesielt kritiserer han at Solingen kun kunne motta rundt 25 millioner euro per år, noe som ikke er nok til å løse de økonomiske problemene på lang sikt. Solinger Tageblatt rapporterer videre at Wieneke og Borninghoff etterlyser strukturell lettelse gjennom mer penger eller færre oppgaver.

Når det gjelder å øke sosiale utgifter, som kan øke ytterligere som følge av nye lovforslag, bemerker Borninghoff at bruken av begrepet «årsaksforbindelse» i koalisjonsavtalen er spesielt viktig. Dette betyr at hvis standardene heves, må den føderale regjeringen også gi økonomisk kompensasjon. Presset til å handle, som også kan påvirke velstående byer, skaper ytterligere stress i økonomisk planlegging. Selv om Borninghoff og Wieneke kritiserer måten den føderale regjeringen jobber på, understreker de at sakene nå må omsettes til handling.

Farene ved et fallende finansbudsjett

Advarslene kommer tydelig frem i all pessimismen. Bernhard Daldrup, talsmann for AG Bolig, Byutvikling, Bygg og Kommuner, understreker at kommunenes handlingsevne er i fare og at dette til syvende og sist kan gjøre sosial fred i landet skjør. De økonomiske utfordringene er blant annet preget av et forventet finansieringsunderskudd på opptil 17 milliarder euro for 2024, med behov for omstilling på til sammen 186 milliarder euro. Denne situasjonen krever høye investeringer for å sikre kommunenes fremtid, som SPD understreker i sin pressemelding. SPD-fraksjon rapporterer også om behovet for en reform av gjeldsbremsen for å kunne møte utfordringene tilstrekkelig.

I tillegg etterlyser SPD en endring i den statlige skattefordelingen for å redusere den økonomiske belastningen på kommunene. Konsekvensene av tidligere utfordringer, inkludert pandemien, energikrisen og inflasjonen, merkes fortsatt og krever mer ansvar fra den føderale regjeringen. Daldrup melder at en rekke finansieringsprogrammer, som byutviklingsmidler med til sammen 790 millioner euro årlig, allerede er i bruk for å styrke investeringskraften til kommunene. Samtidig må imidlertid den dynamiske utviklingen av sosiale kostnader bremses og finansieres bedre.

For Wieneke og Borninghoff er det klart at bistand til gammel gjeld alene ikke er nok til å bedre budsjettsituasjonen. Mens politiske aktører fortsatt sliter med den komplekse situasjonen, er spørsmålet om kommunenes økonomiske fremtid fortsatt presserende. Enkeltpolitikernes optimisme oppleves som farlig hvis den ikke er tuftet på solid forankring, og en bærekraftig løsning er mer presserende enn noen gang.