Finansmarkeder i opprør: Slik beskytter du investeringene dine på en smart måte!

Finansmarkeder i opprør: Slik beskytter du investeringene dine på en smart måte!

I den aktuelle diskusjonen om mulighetsorienterte investeringer på aksjemarkedet kommer den optimale aksjekvoten til syne. Forfatteren av en artikkel om t-online.de beskriver hans personlige porteføljestrategi, som inkluderer en aksjekvote på 80 prosent. Dette skjer på bakgrunn av økende usikkerhet i finansmarkedene, spesielt på grunn av handelsstrategiene til USAs tidligere president Donald Trump. Forfatteren advarer mot mulige negative effekter på den globale økonomien og understreker behovet for å ta risiko på en kontrollert måte og utnytte muligheter.

Forfatterens portefølje består av en investeringsstrategi designet for langsiktig og risikospredning. I fordelingen er 80 prosent investert i aksjer og 20 prosent i obligasjoner. Den største andelen utgjøres av amerikanske aksjer, mens 20 prosent går til aksjer fra fremvoksende markeder og small caps. Videre er en andel på 10 prosent investert i både europeiske og amerikanske andrelinjeaksjer samt i kvalitetsaksjer (MSCI World Quality) og utbytteaksjer, mens 10 prosent er investert i verdiaksjer (verdiaksjer). Forfatteren understreker betydningen av utbytte som en relevant byggestein for investeringssuksess. Denne aggressive strategien har vist seg vellykket ved at amerikanske aksjer har prestert sterkt tidligere.

Optimal aksjekvote for investeringer

Enda en artikkel om finsparent.de omhandler fastsettelse av passende andelskvote for investeringer. Aksjekvoten er definert som andelen av porteføljen som er investert i aksjefond eller ETFer. Artikkelen understreker at porteføljen bør bestå av en risikofylt del (aksjer) og en del med lav risiko (obligasjoner eller pengemarkedskontoer). Mens aksjer har høy volatilitet og potensiell avkastning, har obligasjoner en tendens til å være mer stabile, men gir lavere avkastning. Den lovpålagte innskuddsbeskyttelsen for brukskontoer er 100 000 euro per bank og kunde.

Analysen viser at høyere egenkapitalandel er forbundet med høyere forventet avkastning, men også høyere risiko, mens redusert egenkapitalandel gir lavere avkastning og risiko. Artikkelen advarer sterkt mot løfter om høy avkastning uten risiko og forklarer dette ved hjelp av historiske worst-case-scenarier. En 100 prosent aksjekvote vil derfor kunne stå på minus over en periode på 12,4 år.

Viktige faktorer å vurdere når en individuell aksjeallokering skal bestemmes, inkluderer risikobehov og risikokapasitet. Den emosjonelle oppfatningen av risiko og toleranse for tap spiller også en avgjørende rolle. Artikkelen oppfordrer til faglige råd og bruk av risikoverktøy for å lage en individuell risikoprofil. Til slutt understrekes viktigheten av rebalansering for å jevnlig tilpasse aksjekvoten til endringer i markedet.