Finansminister Klingbeil presenterer utkast til gjeld for militæret og infrastruktur

Finansminister Klingbeil presenterer utkast til gjeld for militæret og infrastruktur

Finansminister Lars Klingbeil la i dag fram sitt første budsjettforslag for 2025. Dette utkastet markerer en betydelig retningsendring fra trafikklyskoalisjonens finanspolitikk, som tidligere var dominert av de frie demokratene. Et sentralt element i budsjettet er omfattende investeringer innen forsvar, infrastruktur og økonomi. I tillegg har regjeringen vedtatt nøkkeltall for 2026 og en grov økonomisk plan frem til 2029, som legger opp til gjeldsfinansiering ved bruk av et særskilt fond.

Ifølge offisielle tall forventes de totale utgiftene i budsjettet for 2025 å være 503 milliarder euro. Av dette er 81,8 milliarder euro planlagt til ny gjeld i kjernebudsjettet, som er mer enn det dobbelte av den nye gjelden året før. I tillegg er det planlagt over 60 milliarder euro til gjeldsfinansierte spesialfond. Et spesielt fokus er på forsvarsutgifter, som det er bevilget 75 milliarder euro til, inkludert 32 milliarder euro finansiert med gjeld.

Forsvarsutgifter i fokus

Forsvarsutgifter i det føderale budsjettet oppfyller NATOs to prosents kvote og utgjør 2,4 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Den planlagte økningen i forsvarsutgiftene er en del av en bredere strategi for å heve målet til 3,5 prosent av BNP innen 2029. Sammenlignet med året før betyr dette en nesten tredobling av midlene til Bundeswehr, sivilbeskyttelse og etterretningstjenestene. Forsvarsutgifter på totalt 152,8 milliarder euro er planlagt innen 2029, noe som representerer en massiv økning.

Kansler Friedrich Merz uttalte at hver ekstra økning i prosentpoeng i forsvarsutgifter ville koste rundt 45 milliarder euro mer. Målet om å oppfylle NATOs krav blir ytterligere forsterket av oppfordringer fra USAs president om større forsvarsutgifter i Europa. Tyskland hadde en forsvarsutgiftsandel på 2,1 prosent i fjor; Den målrettede økningen til 5 prosent ville kreve 225 milliarder euro årlig.

Kritikk og utfordringer

Finanspolitikken som spiller inn i det nye budsjettutkastet blir sett kritisk på av ulike politiske leire. En spesiell anklage er rettet mot overdrevenhet i budsjettplanene og påstått budsjettlureri. De Grønne, Venstre og BSW uttrykker bekymring for bærekraften til det høye gjeldsnivået. Innen 2029 forventes ny gjeld å stige til nesten 850 milliarder euro, med en forventet rentebelastning på 215 milliarder euro.

Andre viktige punkter i budsjettet inkluderer et budsjett på rundt 22 milliarder euro til jernbaneinfrastruktur og fire milliarder euro til sosial bolig- og byutviklingsfinansiering. Skapet har også lagt fram en grovplan for 2026, der utgiftene forventes å stige til 519,5 milliarder euro, med en økende andel som skal finansieres gjennom lån i kjernebudsjettet.

Budsjettforslaget skal behandles i Forbundsdagen før sommerferien og forventes vedtatt i midten av september. Fremtiden for tysk finans- og forsvarspolitikk står derfor overfor avgjørende beslutninger som kan få vidtrekkende konsekvenser både nasjonalt og internasjonalt.

For mer informasjon les rapportene på sørtyskere og MDR.