Budsjettunderskudd i Friesland: Hvor er den økonomiske hjelpen?

Den 26. januar 2025 godkjente flertallsgruppen i Friesland distriktsråd, bestående av SPD, Grønne og FDP, et utkast til budsjett som er rettet mot investeringer i skoler, sykehus og infrastrukturprosjekter. Dette utkastet ser imidlertid for seg et forventet underskudd på rundt 44,9 millioner euro for 2025. Hovedårsakene til dette underskuddet er kompensasjon av tap for Friesland-klinikkene og økte oppgavetildelinger.

Jannes Wiesner, gruppetalsmann i SPD, påpeker at problemene kan spores tilbake til strukturell underfinansiering av kommunene. Kommunene får hvert år tilleggsoppgaver som ikke er tilstrekkelig finansiert av staten og føderale myndigheter. Denne situasjonen fører til en strukturell ubalanse mellom oppgave- og utgiftsbyrden til kommunene, som bærer 25 % av de nasjonale oppgavene, mens deres andel av skatteinntektene kun er 14 %.

Krav om bedre samarbeid

Gerhard Ratzel, formann i FDPs stortingsgruppe, understreker behovet for bedre samarbeid mellom byer, kommuner og distrikt, og kritiserer uenigheten om viktige prosjekter som utvidelse av sirener. Wiesner uttrykker også bekymring for dagens utforming av den føderale og statlige gjeldsbremsen, da den ikke tar hensyn til lokalt nivå. Kommunene trenger et tilstrekkelig økonomisk minimumsnivå, noe som muligens kan sikres ved å øke sin andel av omsetningsavgiften.

I en ytterligere sammenheng rapporterer den føderale regjeringen at et utkast til budsjettet for 2025 ble godkjent 5. juli 2024. Kabinettets diskusjon er berammet til 17. juli 2024. Dette utkastet inkluderer også et vekstinitiativ og et tilleggsbudsjett, som inkluderer ytterligere elleve milliarder euro i lån, hovedsakelig på grunn av økte kostnader i forbindelse med energiloven og innbyggernes fornybare penger.

Gjeldsbremsen skal følges, med skattelette som fjerning av kuldeprogresjon, økning i barnetrygden og økning i barnetrygd og grunnskattefradrag planlegges. Kommunene sliter imidlertid med en dramatisk økonomisk situasjon og forventer en negativ finansieringssaldo på -13,2 milliarder euro for 2024. Utsiktene til bedring i den økonomiske situasjonen til kommunene de neste årene er ikke påregnelig.

Årsakene til denne underfinansieringen er mangfoldige og inkluderer økende utgifter på grunn av inflasjon, høyere sakstall, byrder i sosial sektor og høye tariffavtaler. Den planlagte skattelettelsen vil gi en full årlig effekt på -1,8 milliarder euro for kommunene. I tillegg inkluderer vekstsatsingen en utvidelse av degressiv avskrivningssats for løsøre frem til 2028, noe som vil føre til ytterligere reduserte inntekter for kommunene. Kompensasjon for skattemessige underskudd, for eksempel ved frafall av handelsavgiftsavgift, anses nødvendig.