Budsjettutkast for 2025: Milliardlån og økende bidrag står for døren!

Budsjettutkast for 2025: Milliardlån og økende bidrag står for døren!

Den 28. juni 2025 godkjente Forbundskabinettet utkastet til budsjett for det kommende året, som ble presentert av Forbundsfinansminister Lars Klingbeil (SPD). Målet med utkastet er å adressere de økonomiske utfordringene i helsevesenet, men tiltakene har møtt betydelig kritikk. Et sentralt element er milliardlån for å stabilisere trygden. Høyt Merkur Lovpålagte helseforsikringsselskaper vil få et lån på 2,3 milliarder euro for 2025 og 2026, mens sykepleieforsikring får et lån på 0,5 milliarder euro i 2025 og 1,5 milliarder euro året etter.

Denne økonomiske støtten er imidlertid utilstrekkelig til å lukke det forventede finansieringsgapet på 47 milliarder euro i helsevesenet. Helsebudsjettet for 2025 er redusert til 16,4 milliarder euro, som representerer en nedgang sammenlignet med året før. Samtidig vil gjennomsnittlig tilleggsavgift i lovpålagt helseforsikring (GKV) stige til 2,5 prosent, og avgiftssatsen i langtidsforsikringer ble også hevet til 3,6 prosent ved inngangen til 2025.

Det gjenstår finansieringshull

De eksisterende lånene dekker kun en brøkdel av de økonomiske underskuddene. GKV fikk allerede i 2024 et underskudd i helsefondet på 3,7 milliarder euro, og helseforsikringsselskapenes reserver var på 2,1 milliarder euro ved utgangen av året – mindre enn halvparten av den påkrevde minstereserven. Selv med de nye lånene gjenstår det et finansieringsgap: et gjenværende gap på rundt fire milliarder euro innenfor GKV forventes i 2026. Minst et underskudd på to milliarder euro er spådd for sykepleieforsikring stjerne rapportert.

Ifølge helseminister Nina Warken (CDU) krever dagens økonomiske situasjon ytterligere finansieringselementer og langsiktige strukturreformer. Disse reformene skal utvikles av en ekspertkommisjon innen våren 2027. Kritikken mot de tidligere tiltakene er imidlertid klar. Representanter for paraplyforeningen for lovpålagte helseforsikringsselskaper beskriver lånefinansieringen som uholdbar og advarer mot potensielle konsekvenser for fondenes soliditet og stabilitet.

Kritikk og krav

Opposisjonen retter skarp kritikk mot budsjettforslaget. Spesielt er det kritikk av at forsvarsutgifter prioriteres fremfor sosiale investeringer. Den føderale statens netto låneopptak forventes å øke til 81,8 milliarder euro, og totalt er det planlagt opplåning på nesten 847 milliarder euro de neste fem årene. Disse tiltakene kan ytterligere øke presset på trygdesystemene.

De tallrike kritikkstemmene kommer også fra sosialpolitiske foreninger, som sosialforeningen VdK. President Verena Bentele uttrykker bekymring for at regjeringens planer er utilstrekkelige og det er fare for økte bidrag til lovpålagte helseforsikringer. Klingbeil forsvarer i mellomtiden lånene som en kortsiktig løsning og peker på de presserende reformkommisjonene, hvis innsikt bør bidra til å stabilisere den økonomiske situasjonen.