Det kommunale investeringsetterslepet fortsetter å vokse: 215,7 milliarder euro påvirket!
Investeringsetterslepet i tyske kommuner vil øke til 215,7 milliarder euro i 2025, spesielt innen skoler og transportinfrastruktur.
Det kommunale investeringsetterslepet fortsetter å vokse: 215,7 milliarder euro påvirket!
Investeringsetterslepet til kommuner i Tyskland nådde ny rekord i 2023 og økte med 15,9 prosent til totalt 215,7 milliarder euro. Dette tilsvarer en økning på 29,6 milliarder euro sammenlignet med året før behoerden-spiegel.de rapportert. Resultatene er basert på en omfattende undersøkelse utført av German Institute for Urban Studies (Difu) for KfW kommunepanel.
Skolebygg er spesielt berørt, og står for den største andelen med et etterslep på 67,8 milliarder euro (31 prosent av det totale investeringsetterslepet). Vei- og transportinfrastrukturen er også tungt belastet med et beløp på 53,4 milliarder euro (25 prosent av etterslepet). Problemet rammer ikke bare små lokalsamfunn, men også større byer. I byer med over 50 000 innbyggere rapporterer nesten 90 prosent av kommunene om et betydelig investeringsetterslep, mens i kommuner med 2000 til 5000 innbyggere er rundt 50 prosent berørt.
Økonomisk situasjon og fremtidsutsikter
Kommunenes økonomiske situasjon vurderes som «tilstrekkelig» eller «dårlig» med to tredjedeler. Over 90 prosent av de spurte forventer at deres økonomiske situasjon forverres i årene som kommer. Dr. Dirk Schumacher, sjeføkonom i KfW, understreker at det er et presserende behov for en målrettet og ubyråkratisk fordeling av midler fra det spesielle infrastrukturfondet.
Når det gjelder planlagte investeringer viser dagens data at kommunene planlegger investeringer på 48 milliarder euro for 2025, etter 47 milliarder euro året før og 43 milliarder euro i 2023. Det skal imidlertid bemerkes at ikke alle planlagte investeringer faktisk vil bli gjennomført, noe som skyldes ulike ikke-monetære barrierer. Disse inkluderer blant annet mangel på personale i bygningsmyndighetene samt komplekse godkjennings- og dokumentasjonsprosedyrer.
Spesielle føderale stater og utfordringer
Ifølge Difu er misnøyen særlig uttalt i delstatene Nordrhein-Westfalen, Hessen, Rheinland-Pfalz og Saarland. Til sammenligning viser Bayern og Baden-Württemberg mindre frustrasjon med tanke på investeringssituasjonen. I tillegg peker Difu-direktør Carsten Kühl på det økende behovet for å ta igjen skolebygg, spesielt på grunn av den lovfestede retten til heldagstilbud som vil gjelde fra 2026.
Oppsummert kan det sies at infrastrukturen i Tyskland må forbedres snarest. Investeringsetterslepet rammer ikke bare skoler og veier, men rammer også andre områder som administrasjonsbygg, barnehager, idrettsanlegg og brannvesen. Ifølge analysen til KfW kommunepanel er det avgjørende at det gjøres nødvendig økonomisk innsats for å bringe infrastrukturen i hensiktsmessig stand for å bedre livskvaliteten til innbyggerne.