Knapt noen forbrukere krever tilbakebetaling: BGH-dommen er fortsatt ukjent!

Knapt noen forbrukere krever tilbakebetaling: BGH-dommen er fortsatt ukjent!

Spørsmålet om uakseptable kontogebyrer er viktig for mange bankkunder, men svært få har så langt benyttet seg av rettighetene sine til å kreve dem tilbake. I henhold til dagens situasjon er t-online.de I lys av dette er det kun en liten andel av forbrukerne som aktivt aksjonerer mot gebyrer som de har blitt belastet ulovlig.

I april 2021 avgjorde Federal Court of Justice (BGH) at fiktive samtykkeklausuler i de generelle vilkårene og betingelsene (GTC) for banker og sparebanker ikke er tillatt. Disse klausulene tillot bankene å øke kontogebyrene uten uttrykkelig samtykke fra kundene. Til tross for denne viktige avgjørelsen, fire år senere, har bare 11 % av de berørte forbrukerne tatt grep og bedt om pengene tilbake.

Det mangler kunnskap om rettigheter

En undersøkelse fra Verivox viser at mange kunder ikke kjenner rettighetene sine eller gir avkall på dem av ulike årsaker. Før kjennelsen hadde minst 40 % av bankkundene opplevd økte bruksgebyrer de siste tre årene. Mens sommeren 2021 sa 82 % av de spurte at de ville kreve tilbakebetaling av betalte gebyrer hvis de hadde et krav, ble det nylig funnet at 40 % av de spurte ikke var klar over BGH-dommen. Av de som ble informert var det over 80 % som ikke krevde tilbakebetaling.

Det er mange grunner til å ikke betale tilbake. 34 % av de berørte mener at de ikke har krav, mens 23 % finner innsatsen for høy. I tillegg er 21 % usikre på om dommen gjelder dem, og 14 % mener inndrivelsesprosessen ikke er verdt det fordi beløpene det er snakk om er for små. Noen forbrukere frykter også at en refusjon kan føre til at kontooppsigelse eller forretningsforhold blir anstrengt.

Aktuelle utviklinger

BGH arbeider for tiden med et søksmål for å tilbakebetale Berliner Sparkasses gebyrer som ble pålagt via en fiktiv samtykkeklausul. Det er imidlertid fortsatt uklart om det vil falle en dom på tirsdag. Selv om BGH-dommen i hovedsak berører krav om refusjon av bankgebyrer, har også kunder i andre banker rett til å gjøre sine krav gjeldende.

To krav må imidlertid være oppfylt for refusjonskrav: For det første kan prisøkningen være basert på en ineffektiv fiktiv samtykkeklausul, og for det andre skal kravene ikke foreldes. Foreldelsesfristen for kravene er imidlertid kontroversiell. Mens Federal Association of Consumer Organizations antar en periode på ti år, antar også andre dommer, slik som den fra Trier Regional Court, en foreldelsesfrist på ti år. Berlin lagmannsrett argumenterer derimot med en frist på tre år.

Kunder kan imidlertid alltid kreve refusjon for de siste tre årene. Et kravbrev kan teoretisk dekke krav de siste ti årene, men bankene kan nekte refusjon i en periode på syv år. forbrukersenter.de fremhever at bankene er forpliktet til å innhente uttrykkelig samtykke fra sine kunder for kontraktsendringer og prisøkninger, og kundestillhet som samtykke er ikke tillatt.