Barnesykepenger: Innvirkning på foreldres økonomi og mulige reformer

Barnesykepenger: Innvirkning på foreldres økonomi og mulige reformer

I følge en rapport fra www.mdr.de, er det for tiden diskusjoner i Tyskland angående sykepenger for barn. Foreldre har i dag rett til 30 arbeidsdager med sykepenger til barna fyller 12 år. Denne valgbarhetsperioden ble forlenget under pandemien, men utløper ved slutten av året. Det er fare for kutt igjen fra 2024, som kan by på problemer for foreldre, spesielt hvis tenåringene deres er syke og trenger pleie.

I følge loven har yrkesaktive foreldre rett til sykepenger for barn opp til 12 år etter lovpålagt helseforsikring (GKV). Under Corona-pandemien ble den maksimale rettighetsperioden for et barn økt til 30 virkedager, som snart utløper. Barn fra 12 år og oppover har ikke rett til sykepenger, noe som kan føre til at foreldre mister lønn. Barnesykepenger utgjør vanligvis 90 prosent av nettolønn og foreldre må oppfylle tilleggskrav.

En reform av sykepenger for barn etterlyses av ulike politiske partier og fagforeninger. Venstre og De Grønne i Forbundsdagen har fremmet forslag til reformer, som ubegrenset permisjon frem til bedring og økning av aldersgrensen fra tolv til 14 år. Fagforeninger støtter en utvidelse av retten til fri og fortsatt utbetaling av lønn. Imidlertid har forbedringer så langt mislyktes på grunn av finansieringsproblemet. De lovpålagte helseforsikringsselskapene påpeker at en utvidelse av ytelsene vil kreve tilsvarende flere bidrag fra den føderale regjeringen for å unngå belastninger på de som betaler bidrag.

Disse diskusjonene om en mulig reform av sykepenger for barn vil kunne få betydning for arbeidsmarkedet og familiens økonomiske situasjon. Hvis foreldrene ikke har støtte, kan barnas langvarige sykdom føre til økonomiske belastninger og tap av lønn. Dette vil også kunne gjøre arbeidsmarkedet mindre attraktivt for foreldre, spesielt aleneforeldre. En utvidelse av sykepenger for barn vil bety mer økonomisk støtte til familiene, men også høyere belastninger for staten og lovpålagte helseforsikringsselskaper. Dette kan føre til en politisk debatt om familiepolitikk og helsevesenets finansiering.