Klingbeils økonomiske kaos: Sparing eller investering – det som teller nå!

Klingbeils økonomiske kaos: Sparing eller investering – det som teller nå!

Den 15. mai 2025 står den føderale regjeringen overfor betydelige økonomiske utfordringer. Når Lars Klingbeil tiltrer som ny statsråd, må to budsjetter vedtas umiddelbart, for inneværende år og for 2026. Den lokale svart-røde koalisjonen står overfor en kritisk prognose: Innen 2029 forventer den føderale regjeringen et inntektsunderskudd på 33,3 milliarder euro. Denne utviklingen gjør at inntektene har økt de siste årene, men ikke har klart å holde tritt med pengebruksforventningene, noe som begrenser den politiske handlekraften. Gjennomgå på nett rapporter om Klingbeils plan om å omdanne departementet til et «investeringsdepartement» og sette i gang en reform av gjeldsbremsen.

Behovet for statlige innstramninger er blitt vesentlig. Klingbeil identifiserer sparepotensiale, spesielt i innbyggernes penger, i klima- og transformasjonsfondet og i den føderale administrasjonen. Han står overfor en vanskelig utfordring: å opprettholde balansen mellom sparing og investering for ikke å sette økonomisk vekst og sosial fred i fare. Dette vil sannsynligvis bli utsatt for betydelig gransking, spesielt i de kommende budsjettforhandlingene med koalisjonspartnere.

Budsjettplanlegging under gjeldsbremsens tegn

Klingbeil og hans regjering må ikke bare konsentrere seg om inntekts- og utgiftsscenarier, men også om det eksisterende juridiske rammeverket, spesielt gjeldsbremsen. Denne forskriften, som er forankret i Grunnloven, tillater kun å ta opp ny gjeld på inntil 0,35 % av bruttonasjonalproduktet årlig, selv om unntak kan gjelde i økonomiske kriser. Gjeldsbremsen ble etablert for å holde statsgjelden på et bærekraftig nivå og for å beskytte fremtidige generasjoner mot høye gjeldsnivåer. Likevel blir det ofte kritisert at denne reguleringen hindrer nødvendige investeringer i offentlig infrastruktur. Federal Agency for Civic Education understreker at gjeldsbremsens krav ikke bare har redusert mengden ny gjeld som tas opp i normale perioder, men også har ført til at investeringer ikke er gjennomført.

Det gjenstår å se om Klingbeil kan oppfylle alle prosjektene som er avtalt i koalisjonsavtalen gitt de økonomiske restriksjonene. Skatteanslaget kan hjelpe den svart-røde koalisjonen tilbake fra enkelte valgløfter, men tiltak som å redusere momsen for serveringsbransjen eller utvide morspensjonen viser seg vanskeligere. Regjeringen har et ansvar for å bringe alle politiske prioriteringer i tråd med de økonomiske rammene for til syvende og sist å avlaste bedriftene og ikke, som det så ofte kreves, legge ekstra byrder på dem.

Spenningen mellom utgifter og inntekter

Statens inntekter er hovedsakelig basert på skatter, spesielt arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Det skal imidlertid bemerkes at arbeidsgiveravgift kun ilegges over en viss inntekt og lavtlønnede er unntatt fra dette. For staten representerer dette en vanskelig balansegang fordi når utgiftene overstiger inntektene, blir staten tvunget til å låne, noe som øker statsgjelden. Mens gjeld fremstår som nødvendig i krisesituasjoner for å stimulere etterspørselen, blir debatten om finanspolitisk disiplin og fremtidssikre investeringer stadig mer intens, spesielt i sammenheng med et skiftende økonomisk landskap.

Oppsummert står Lars Klingbeil overfor oppgaven med å overvinne den føderale regjeringens økonomiske utfordringer og samtidig innføre nødvendige reformer og sikre at ikke bare dagens, men også fremtidige generasjoner forblir kredittverdige. Hver beslutning som tas vil avgjøre hvordan Tyskland kommer ut av dagens situasjon og hvilke prioriteringer som må settes i årene som kommer.