Inn i et aldershjem på 31: Hvordan Liz fant et nytt liv med pensjonister

Inn i et aldershjem på 31: Hvordan Liz fant et nytt liv med pensjonister

I et bemerkelsesverdig trekk bestemte 31 år gamle Liz W. seg for å flytte til et pensjonisthjem i Naples, Florida, etter et samlivsbrudd og på grunn av koronaviruspandemien. Liz, som tidligere bodde i Philadelphia, lette etter en ny leilighet da leiekontrakten hennes gikk ut. Avgjørelsen hennes ble også påvirket av at foreldrene bor på aldershjemmet, noe som gjorde flyttingen enda enklere for henne. Med bakgrunnshistorien hennes ga ledelsen av pensjonistkomplekset henne et unntak til tross for hennes alder, da minimumsalderen for beboere normalt er 55 år. Liz leier nå en romslig leilighet med to soverom og bad for rundt 2000 dollar i måneden. [Focus] rapporterer at hun liker selskapet med sine eldre naboer og beskriver dem som hjelpsomme og vennlige.

Liz W. lever i et miljø som gir mange fordeler, men som også kommer med regler. For eksempel er rapporteringskrav for overnattingsgjester, forbud mot glass i bassengområdet og spesifikke forskrifter om bruk av vaskerom en del av felleshusreglene. Likevel synes Liz det langsomme tempoet i livet og den felles atmosfæren i pensjonistmiljøet er ekstremt hyggelig, noe som er en velkommen forandring fra hennes tidligere liv i byen.

Ensomhet i alderdommen og seniorbofellesskapenes rolle

Lizs avgjørelse reflekterer en bredere trend som også fremhever det nye behovet for fellesboliger for seniorer. I mange tilfeller sliter eldre med ensomhet, og seniorbofellesskap tilbyr et sosialt bofellesskap som tar opp denne utfordringen. En slik fellesleilighet kan ifølge [Hjelpehjelpen] bestå av 3 til 12 personer som går sammen i hverdagen og organiserer sosiale aktiviteter. Dette skaper ikke bare en følelse av tilhørighet, men beboerne bidrar også aktivt til å opprettholde fellesskapet.

I seniorbofellesskap har beboerne mulighet til å bo i egne rom eller leiligheter, der pleiepersonalet støttes av stedlig personale. Disse ansvarlige påtar seg ingen direkte sykepleievirksomhet, men sørger heller for helhetlig omsorg og organisering i fellesleiligheten. Det juridiske rammeverket for å etablere og flytte inn i et slikt fellesskap er også spesielt viktig.

Kostnader og støtte

De økonomiske aspektene er også interessante. Pårørende til seniorer som har omsorgsnivå kan kreve ulike tilskudd til overnatting i seniorboligleilighet, inkludert et bogruppetillegg på 224 euro per måned. De individuelle kostnadene for leiligheter i seniorbofellesskap varierer avhengig av beliggenhet, fasiliteter og husleieindeks, noe som har stor betydning for potensielle beboere.

Oppsummert åpner kombinasjonen av Liz W.s personlige avgjørelse og seniorbofellesskapenes generelle forhold opp for en ny livsstil for mange eldre, som både fremmer sosiale bånd og skaper et hyggelig bomiljø. Denne formen for sameksistens kan bli enda viktigere i fremtiden ettersom samfunnet setter pris på verdien av fellesliv.