Musks DOGE fiasko: Hvor Tysklands innstramningsplaner mislykkes!
Analyser den føderale regjeringens nåværende innstrammingstiltak og utfordringene i det føderale budsjettet for 2025, inkludert kontroversielle subsidier.
Musks DOGE fiasko: Hvor Tysklands innstramningsplaner mislykkes!
Tysklands økonomiske utfordringer er i sentrum av nåværende diskusjoner ettersom den føderale regjeringen står overfor vanskeligheter med å utarbeide budsjettet. Dette gjør det klart at sparing og reformer er nødvendig for å stabilisere den økonomiske situasjonen.
Elon Musks DOGE-program, hvis ambisiøse sparemål var 30 prosent, har så langt kun oppnådd 0,3 prosent. Disse hendelsene føyer seg inn i en liste over mislykkede innstramningsforsøk fra regjeringer, som også påvirker Tyskland. Det etterlyses en kritisk gjennomgang av offentlige utgifter i dette landet, da det er mange støttetiltak som anses som overdrevne, som støtte til ertefermentering og blokkjedebaserte markedsplasser. Rapporter i denne sammenheng Fokus, at besparelser kan føre til eliminering av medisiner for å behandle malaria, tuberkulose og HIV, noe som vil spare så mye som 400 millioner dollar.
Føderale utgifter på et øyeblikk
En omfattende analyse av føderale utgifter viser at over halvparten av utgiftene går til subsidier til ulønnsomme bedrifter og enkeltpersoner. Disse utgiftene legger en betydelig belastning på offentlige finanser, og det argumenteres for at den føderale regjeringen bør redusere behovet for slike subsidier samt reformere overføringssystemet.
Det føderale budsjettet for 2025 ble vedtatt av trafikklyslederne etter en lang kamp. Et sentralt element i denne avtalen er det "globale underskuddet" på 17 milliarder euro, som forventes å bli ytterligere redusert inntil det formelt sendes videre til Forbundsdagen. Gjennomføringen av forslag om å omgjøre tilskudd til lån, for eksempel for Deutsche Bahn, blir sett på med skepsis fordi de berørte selskapene ikke kan generere egne inntekter bpb påpeker.
Reformer og utfordringer
De pågående diskusjonene om å reformere gjeldsbremsen preger de finanspolitiske diskusjonene. Gjeldsbremsen, forankret i Grunnloven siden 2011, tillater ny strukturell gjeld på bare 0,35 prosent av bruttonasjonalproduktet. I lys av økende ny gjeld, som eksperter spår til over 50 milliarder euro, stiller mange spørsmålstegn ved myndighetenes økonomiske evne til å handle.
Den føderale regjeringen står overfor utfordringen med å gjennomføre innstramninger uten å sette offentlige tjenester i fare. Høyere utgifter til utdanning og integreringskurs kan være nødvendig. De kommende ukene vil vise om regjeringen er innstilt på å endre kurs, spesielt når det gjelder strømpriser og investeringer i infrastruktur.
Med tanke på de skisserte problemene, som følger av både mislykkede spareforsøk og de strenge økonomiske kravene, gjenstår det å se hvilke tiltak som til slutt vil bli iverksatt for å sikre Tysklands finansielle stabilitet.