Nytt EU-budsjett: 2 billioner euro for sikkerhet og vekst!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

EU planlegger en budsjettøkning til 2 billioner euro innen 2034 for å styrke sikkerhet og forsvar. Forhandlinger ventet.

Nytt EU-budsjett: 2 billioner euro for sikkerhet og vekst!

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen la i dag fram et omfattende forslag om å øke EUs langtidsbudsjett. Det nye budsjettet for årene 2028 til 2034 forventes å beløpe seg til rundt 2 billioner euro, som er rundt 700 milliarder euro over dagens budsjett. Dette representerer et betydelig skritt for å styrke investeringene i sikkerhet og forsvar, spesielt i sammenheng med geopolitiske spenninger, slik som dagens situasjon med Russland. Von der Leyen beskrev dette budsjettet som et «budsjett for en ny æra» som burde møte Europas ambisjoner.[SRF]

Å øke budsjettet har ikke bare økonomiske, men også maktpolitiske dimensjoner. En økning kan styrke EU-kommisjonens posisjon i unionens politiske landskap. Budsjettet er i stor grad finansiert av bidrag fra medlemslandene, der Tyskland som den økonomisk mektigste staten står for rundt en fjerdedel av EUs budsjett. I fremtiden planlegger kommisjonen å budsjettere mindre penger direkte for å kunne svare mer fleksibelt på utfordringene i et raskt utviklende globalt miljø.[BR]

Nye inntektskilder og nasjonale planer

For å finansiere budsjettøkningen foreslår Von der Leyen ulike nye inntektskilder. Disse inkluderer blant annet:

  • Eine Abgabe für große Unternehmen mit einem Jahresumsatz von über 50 Millionen Euro.
  • Eine Abgabe auf nicht für das Recycling gesammelten Elektroschrott.
  • Ein Teil der Einnahmen aus nationalen Tabaksteuern, die nach Brüssel fließen sollen.

Kommisjonen krever også at hver EU-stat utarbeider en nasjonal reform- og investeringsplan (NRP) for å angi hvordan EU-midler skal brukes. Dette skal sikre at midlene brukes på en målrettet og effektiv måte.[SRF]

Lange forhandlinger og effekter på Sveits

Forhandlingene om den nye økonomiske rammen forventes å bli langvarige og kompliserte. Budsjettøkningsforslaget skal diskuteres og godkjennes av både EU-land og Europaparlamentet. Mens parlamentet må fatte flertall, må medlemslandene vedta budsjettet enstemmig. Disse omfattende forhandlingene har også implikasjoner for Sveits, spesielt i forhold til tilleggsmidler til forsknings- og utdanningsprogrammer og den nye skatten på store selskaper.[BR]

Et annet økonomisk aspekt er tilbakebetalingen av Corona-utviklingsfondet, som starter i 2028 og skal vare til 2058. Disse tilbakebetalingene kan kreve 25 til 30 milliarder euro årlig, noe som kan legge ytterligere økonomisk press på EUs medlemsland.[SRF]