Innovasjoner 2024: Innbyggertilskudd, minstelønn, e-resept, depositum, varmelov, mer – finansekspert gir oversikt.
I følge en rapport fra www.wa.de vil en rekke juridiske endringer tre i kraft i Tyskland i 2024. Disse endringene påvirker mange områder som vil direkte påvirke forbrukernes hverdag og deres lommebok. Blant annet øker minstelønn, pensjoner, innbyggerfradrag og grunnskattefradrag. I tillegg kommer prisøkninger på forsikring, CO2-avgiftsøkning, pant på melk på plastflasker, plikt til opprinnelsesmerking av uemballert kjøtt, enhetlig kabelregulering for smarttelefoner og nettbrett og økning i merverdiavgiften i serveringsbransjen til 19 prosent. I tillegg trer de første forskriftene i varmeloven i kraft i...

Innovasjoner 2024: Innbyggertilskudd, minstelønn, e-resept, depositum, varmelov, mer – finansekspert gir oversikt.
I følge en rapport fra www.wa.de vil en rekke juridiske endringer tre i kraft i Tyskland i 2024. Disse endringene påvirker mange områder som vil direkte påvirke forbrukernes hverdag og deres lommebok. Blant annet øker minstelønn, pensjoner, innbyggerfradrag og grunnskattefradrag. I tillegg kommer prisøkninger på forsikring, CO2-avgiftsøkning, pant på melk på plastflasker, plikt til opprinnelsesmerking av uemballert kjøtt, enhetlig kabelregulering for smarttelefoner og nettbrett og økning i merverdiavgiften i serveringsbransjen til 19 prosent. I tillegg trer de første forskriftene i varmeloven i kraft og driften av private solcelleanlegg blir mindre komplisert.
Disse lovendringene har både direkte og indirekte konsekvenser for markedet og finansnæringen. Økningen i minstelønn og pensjoner forventes å føre til økt kjøpekraft hos forbrukerne, og dermed øke forbruksatferden og etterspørselen i mange bransjer. Økende driftskostnader på grunn av høyere minstelønn vil imidlertid kunne påvirke overskuddet til mange bedrifter, spesielt i sektorer med høy andel minijobber.
Økningen i forsikringsprisene på grunn av økte reparasjonskostnader og karbonavgiftsøkningen forventes å ha en negativ innvirkning på det daglige forbruket. Dette kan føre til lavere kjøpekraft og dermed redusert etterspørsel fra forbrukere, spesielt innen bil- og husholdningssektoren.
Innføringen av e-resept og helse-ID samt obligatorisk merking av opprinnelsen til uemballert kjøtt forventes å øke den digitale og helsemessige sikkerheten til forbrukerne, men kan også medføre nye krav og kostnader for bedrifter i helsesektoren.
Pantforordningen om melk på plastflasker og forbudet mot løs kork kan føre til økt bærekraft og miljøvern i drikkevareindustrien, men kan også bety merkostnader og tilpasninger for produsentene.
Den enhetlige kabelreguleringen for smarttelefoner og nettbrett forventes å føre til standardisering og større brukervennlighet for forbrukerne, men kan også bety ekstra kostnader og endringer for produsenter og forhandlere.
Samlet sett forventes de regulatoriske endringene som trer i kraft i 2024 å resultere i en rekke markeds- og finansindustripåvirkninger som bør overvåkes og evalueres nøye.
Les kildeartikkelen på www.wa.de