Pensjon eller pensjon? Det kontroversielle spørsmålet om rettferdighet i Tyskland!

Pensjon eller pensjon? Det kontroversielle spørsmålet om rettferdighet i Tyskland!

Det pågår for tiden intensiv diskusjon i Tyskland om sikkerhetssystemer for alderdom. Fokus er på forskjellene mellom pensjon og pensjon. Mens gjennomsnittspensjonen til en tysk pensjonist er rundt 1500 euro per måned, mottar føderale embetsmenn i gjennomsnitt 3400 euro og statlige tjenestemenn får til og med opptil 3600 euro som pensjon. Dette reiser spørsmål om rettferdigheten til det tyske pensjonssystemet. Høyt Merkur Forskjellene skyldes de ulike systemene, som ofte oppleves som urettferdige.

Bärbel Bas, den nye arbeids- og sosialministeren og SPD-politikeren, har satt seg som mål å skape et enhetlig og solidaritetsbasert system. Dette skal lette den økonomiske byrden på den tyske pensjonsforsikringen og skape mer rettferdighet. Samtidig viser dagens pensjonsordning i Tyskland, som er basert på tre pilarer – lovfestet pensjon, foretakspensjon og privat pensjon – betydelige hull. Den lovpålagte pensjonen finansieres av staten og sikrer kun livsopphold, mens bedrifts- og privatpensjonene ofte er mangelfulle fordi mange ikke har foretatt hensiktsmessige pensjonsavsetninger.

Ulikt regelverk for tjenestemenn

Tjenestemenn nyter godt av en kombinasjon av lovfestet og foretakspensjon i form av pensjon. Disse pensjonsregelverket er et sentralt punkt i diskusjonen om sosial rettferdighet, da tjenestemenn for eksempel må betale full skatt av pensjonen sin, mens pensjonister bare delvis beskattes. I tillegg finansierer tjenestemenn sin helseforsikring privat, i motsetning til de fleste lovforsikrede pensjonister.

I den aktuelle debatten har ulike politiske partier fremmet reformforslag for tjenestemenns pensjoner. Ekspertrådet for vurdering av samlet økonomisk utvikling har foreslått at nyansatte tjenestemenn inngår i den lovpålagte pensjonsforsikringen (GRV) og at de også skal innvilges foretakspensjon. Målet med disse forslagene er å oppnå langsiktig økonomisk lettelse og dempe bruksutgifter. Både De Grønne og SPD støtter disse tilnærmingene med hensyn til sosial rettferdighet og etterlyser omfattende reformer.

Politiske reaksjoner og fremtidsutsikter

Det politiske landskapet er imidlertid delt. Venstre er for et enhetlig pensjonssystem for alle, mens FDP er skeptiske til generell inkludering av tjenestemenn i GRV og foretrekker en finansiert modell. AfD krever derimot at politikerne betaler til GRV og foreslår å begrense tjenestemannsstatus til suverene oppgaver. Gitt økende pensjonsutgifter, som forventes å nå 1,9 % av bruttonasjonalproduktet innen 2040, vil diskusjonen om reformer spille en sentral rolle i valgkampen og i den videre utformingen av pensjonssystemet.

En fersk undersøkelse viser at 81,4 % av befolkningen støtter inkludering av nyansatte statsansatte i GRV. Dette fremhever ønsket fra mange innbyggere om et mer rettferdig pensjonssystem som kommer alle yrkesgrupper til gode og kan øke presset på beslutningstakere til å iverksette passende tiltak.