Stort underskudd hos Federal Agency: arbeidsledighet på rekordhøye!

Stort underskudd hos Federal Agency: arbeidsledighet på rekordhøye!

Federal Employment Agency blir konfrontert med store underskudd som kan tilskrives økt arbeidsledighet og korttidsarbeid. I følge en fersk rapport som ble levert til Forbundsdagens budsjettkomité fredag, er det ventet et underskudd på over 2,3 milliarder euro for 2023. Dette problemet forsterkes av den føderale regjeringens nåværende høstprognose, som spår en arbeidsledighet på 2,94 millioner i 2025, som er høyere enn det tidligere anslaget på 2,76 millioner. For 2024 planlegger Federal Agency å øke utgiftene sine med 2,46 milliarder euro over det som opprinnelig var spådd, noe som peker på de pågående utfordringene i arbeidsmarkedet.

Forbundsbyråets inntekter utvikler seg «stort sett etter planen», men kostnadene til arbeidsledighet, korttidsarbeid og insolvenstrygd har økt kraftig. Spesielt økte utbetalingene for insolvenspenger med 23,5 prosent til 630 millioner euro, noe som tydelig viser økningen i bedriftskonkurser. Økte utgifter er også nødvendig for aktiv arbeidsmarkedspolitikk: fra 3,82 milliarder til 4,36 milliarder euro for 2024.

Aktiv og passiv arbeidsmarkedspolitikk

I sammenheng med denne utviklingen blir arbeidsmarkedspolitikken stadig viktigere. Dette inkluderer alle tiltak som påvirker tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet. Det skilles mellom aktiv og passiv arbeidsmarkedspolitikk. Aktiv arbeidsmarkedspolitikk har som mål å bringe arbeidsledige, spesielt langtidsledige og eldre arbeidstakere, tilbake i arbeid. Historisk sett har den blitt designet for å bekjempe arbeidsledighet, ofte gjennom programmer som sysselsetting og ferdighetstrening.

På den annen side er det passiv arbeidsmarkedspolitikk, som avhjelper de økonomiske konsekvensene av arbeidsledighet gjennom lønnserstatningsytelser som dagpenger og korttidsarbeidstrygd. I tider med knappe offentlige ressurser og nedgang i arbeidsplasser stilles det i økende grad kritisk spørsmålstegn ved effektiviteten av aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Tiltakene deres kommer ofte bare bestemte grupper til gode, mens arbeidslediges personlige ansvar vektlegges, for eksempel ved å redusere lønnserstatningsytelsene.

Europeisk påvirkning på arbeidsmarkedet

I tillegg til lovgiver er de organer som er ansvarlige for arbeidsmarkedspolitikken Federal Employment Agency, arbeidsgiverforeninger og fagforeninger. Den europeiske union spiller også en økende rolle, spesielt gjennom forskrifter om fri bevegelse av arbeidstakere. Siden mai 2011 har det tyske arbeidsmarkedet vært åpent for borgere fra sentral- og østeuropeiske land, noe som har ulike effekter på nasjonal arbeidsmarkedspolitikk. Dette skjer på bakgrunn av varierende sosialpolitiske standarder og tradisjoner i medlemslandene.

Utfordringene som Federal Employment Agency står overfor gjenspeiles ikke bare i de økonomiske prognosene, men også i behovet for å utforme en tidsriktig og effektiv arbeidsmarkedspolitikk. Som utviklingen viser, er målrettet støtte til vanskeligstilte grupper og tilpasning til europeiske rammebetingelser avgjørende.

Den føderale regjeringens kommende likviditetsstøtte på 11,9 milliarder euro innen 2029 kan bidra til å lette den økonomiske byrden på Federal Agency og sikre kritisk stabilisering av arbeidsmarkedet. Det gjenstår imidlertid å se hvordan situasjonen vil utvikle seg gitt de dynamiske markedsforholdene.

For mer informasjon om virkningene og mekanismene til arbeidsmarkedspolitikken i Tyskland, ta en titt på den omfattende Leksikon for økonomi og den detaljerte analysen Myndighetene speiler.