Rostocks økonomiske debakel: underskudd på 40,9 millioner euro – hva nå?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Byen Rostock melder om et økonomisk underskudd på 40,9 millioner euro for 2024. Årsakene er økende sosiale kostnader og fallende inntekter.

Die Stadt Rostock meldet ein Finanzdefizit von 40,9 Mio. Euro für 2024. Ursachen sind steigende Sozialkosten und sinkende Einnahmen.
Byen Rostock melder om et økonomisk underskudd på 40,9 millioner euro for 2024. Årsakene er økende sosiale kostnader og fallende inntekter.

Rostocks økonomiske debakel: underskudd på 40,9 millioner euro – hva nå?

Byadministrasjonen i Rostock har presentert innbyggerne en rapport om det foreløpige finansregnskapet for 2024. Det er et underskudd på 40,9 millioner euro på byens finansbudsjett etter at lån på 10 millioner euro ble tilbakebetalt. Budsjettet hadde opprinnelig planlagt et tap på 35,3 millioner euro. Dette tapet representerer det dårligste årsresultatet siden 2004.

Finanssenator Dr. Chris von Wrycz Rekowski påpeker at den landsomfattende krisen i kommuneøkonomien også har nådd Rostock. Årsakene til det negative resultatet er blant annet økende sosiale byrder, høye tariffavtaler, stagnerende økonomi og lavere skatteinntekter. Videre ble befolkningstallene og økonomiske prognoser nedjustert. Mens byens overskuddsfordelende selskaper går ned, øker deres økonomiske behov.

Bydelsadministrasjonstiltak

For å møte utfordringene planlegger bydelsadministrasjonen å øke administrativ effektivitet og optimalisere kostnader til personal, husleie, materialer og energi. I tillegg etterlyses en grunnleggende omlegging av kommuneøkonomien. Et positivt aspekt i denne sammenhengen er at investeringer verdt 112,8 millioner euro ble gjennomført i 2024, noe som representerer en ny rekord. Disse investeringene overstiger gjennomsnittet av tidligere år og har muliggjort fremgang i renovering og utvidelse av byens infrastruktur.

I en bredere sammenheng belyser en studie om kommuneøkonomien i Nordrhein-Westfalen de strukturelle problemene mange kommuner står overfor. IW Köln rapporterer at kostnadsrefusjon og generelle bevilgninger fra landet har sterkest negative innvirkning på gjelden. I tillegg øker investeringer og sosiale overføringsbetalinger gjelden betydelig, mens høyere skatteinntekter har mindre utslag.

Studien fremhever at før utbruddet av korona-pandemien hadde flaskehalsene i kommunale budsjetter blitt mindre. For å løse de eksisterende problemene anbefales en blanding av tiltak som også inkluderer høyere nivåer av sosiale velferdsutbetalinger fra føderale eller statlige myndigheter. Et foreslått investeringsfond med et volum på 450 milliarder euro bør også bidra til å lette byrden for kommunene.