Sveits takler utgifter: EP27-hjelpepakken vekker oppsikt!

Sveits takler utgifter: EP27-hjelpepakken vekker oppsikt!

Sveits står for tiden overfor enorme finanspolitiske utfordringer, delvis drevet av demografiske endringer og pågående militære sikkerhetsbehov. Men i motsetning til land som Frankrike, Tyskland, USA og Italia, ser Sveits seg bundet av gjeldsbremsen, som sier at den føderale regjeringen bare kan bruke så mye som den tar inn. Denne forskriften tvinger Sveits til strengt å kontrollere utgiftene sine, noe som gjenspeiles i den nylig lanserte hjelpepakken EP27, som har som mål å redusere utgiftene med nesten 20 milliarder franc til sparing med dette. på 3 prosent på et totalbudsjett på 98 milliarder franc, som Økonomisuisse rapportert.

EP27 møter politisk motstand, men behovet for budsjettdisiplin er umiskjennelig. Høy gjeld fører til høyere rentebelastninger, noe som begrenser Sveits sin økonomiske fleksibilitet. Land med høye gjeldsnivåer, som Frankrike og USA, bruker en stor del av inntekten på gjeldsrenter, noe som igjen påvirker investeringer på nøkkelområder som utdanning, infrastruktur og sikkerhet. I Sveits, derimot, gir det lave gjeldsnivået mulighet for fleksibel setting av økonomiske prioriteringer.

Intergenerasjonell rettferdighet og gjeldsbremsen

Debatten om gjeldsregelen dreier seg også om spørsmålet om rettferdighet mellom generasjoner. Dagens gjeldspolitikk legger en byrde på fremtidige generasjoner som må betale tilbake gjelden som er tatt på i dag. En bærekraftig finanspolitikk fremmer ikke bare tilliten til befolkningen, investorer og ratingbyråer, men er også avgjørende for stabiliteten i staten. Det er tydelig at gjeldsbremsen hjelper Sveits med å forhindre en potensiell gjeldsspiral og å sette de nødvendige prioriteringene for å sikre at nasjonalfinansene holder seg stabile selv i krisetider.

For å mestre de økonomiske utfordringene på en fremtidsrettet måte, inneholder gjeldsbremsreformen forslag som skiller mellom offentlig forbruk og nødvendige investeringer. Reformen kan blant annet unnta offentlig lønnsøkning fra gjeldsrammer og øke offentlige investeringer som fremmer økonomiske resultater og langsiktig velstand. Studier viser at 100 euro investert i utdanning kan føre til ekstra skatteinntekter på 200 til 300 euro. Derfor presser kritikere på for å gjeninnføre en gylden regel som sikrer at nettoinvesteringer må forbli permanent positive for å garantere kapitalbeholdning og konkurranseevne, som DIW analysert.

Når det gjelder statens fremtidige ytelse, må det også tas hensyn til utfordringer som demografiske endringer og akselerert digitaliseringstakt. Riktig forvaltning av investeringer er nødvendig for å eliminere det eksisterende etterslepet i den offentlige kapitalbeholdningen på flere hundre milliarder euro. Forslagene inneholder også en begrensning på offentlig forbruk, mens sosiale utgifter som pensjoner bør holdes utenfor.

De nåværende økonomiske forholdene er akseptable fordi den føderale regjeringen for tiden mottar gode betingelser for gjeldsforvaltning. En økning i renter eller gjeld vil imidlertid kunne øke rentebyrden betydelig og begrense Sveits sine økonomiske muligheter. Til syvende og sist er det viktig å utvikle en omfattende og transparent tilnærming som gjør at Sveits både kan overholde gjeldsbremsen og investere i fremtiden.