Skattestrid i koalisjonsavtalen: Hvem skal betale for fremtiden?

11. april 2025 ble posisjonene til Unionen og SPD med hensyn til skatter og økonomi analysert i detalj. Mens SPD snakker om en «ytterligere belastning på toppinntektene», utelukker CSU-leder Markus Söder skatteøkninger. Koalisjonsavtalen lover lettelser, men uten skatteøkninger. Mange ideer fra arbeidsgruppen blir ikke gjennomført, og solidaritetspåslaget står fast, selv om Fagforbundet ønsker at det skal avvikles. SPD ønsket også å reformere arveavgiften, men dette er ikke forankret i koalisjonsavtalen.

Koalisjonsavtalen inneholder løfter om å redusere inntektsskatten for ansatte, selv om de nøyaktige detaljene fortsatt er uklare. Traktaten bærer en sterk signatur fra unionen og fokuserer på selskapsskattereform. CDU-leder Friedrich Merz har lovet en "investeringsbooster" for selskaper. Økonom Monika Schnitzer fra Council of Economic Experts sa at store selskaper vil tjene på turboavskrivninger. Det er bekymring for den potensielle bruken av spesialfondet på 500 milliarder euro, som kan brukes til valgkampgaver. CSU har integrert dyre prosjekter, som mødrepensjoner og landbruksdieselsubsidier, i kontrakten.

Viktige punkter i koalisjonsavtalen

Spørsmålet gjenstår om koalisjonen klarer å finansiere sine prosjekter uten å øke skattene. SPD-leder Lars Klingbeil understreket at alle punkter i koalisjonsavtalen skal finansieres. Kontrakten inneholder totalt 299 "ønsker" og 803 "vil", men ofte i form av tester. Pensjonsnivået skal sikres med 48 prosent frem til 2031, noe som krever ekstra penger. CSU planlegger også å utvide mors pensjon, som vil koste rundt fem milliarder euro per år. Dette finansieres gjennom skatteinntekter, med en økning fra 100 euro til 120 euro per barn.

Et annet prosjekt i koalisjonsavtalen er innføringen av «tidlig startpensjon», der ti euro per barn skal settes inn på en alderssparekonto hver måned. Dette prosjektet kan koste over 80 millioner euro per år og skal etter planen tre i kraft i 2026. Merz understreket at ansvarlig bruk av skattepenger og et solid føderalt budsjett er avgjørende. Alle prosjekter er gjenstand for finansiering.

I tillegg ble det som en del av koalisjonsavtalen fastsatt at avslag av asylsøkere ved EUs ytre grenser skulle kunne skje i koordinering med europeiske partnere, uten at det går ut over asylretten. Den vanlige naturaliseringsperioden er fortsatt fem år, og flyktninger med begrenset beskyttelsesstatus har ikke lov til å ta med familiemedlemmer på to år. Den kontroversielle «varmeloven» skal trekkes tilbake og erstattes av en ny bygningsenergilov, som bør utformes mer fleksibel.

Videre er det planlagt reduksjoner i ytelser til borgernes beste; hvis rimelig arbeid gjentatte ganger avvises, kan en "fullstendig tilbaketrekking av ytelser" oppstå. Innbyggerytelsen vil i fremtiden bli omtalt som «grunnsikkerhet for arbeidssøkere». Det er planlagt en minstelønn på 15 euro i timen fra neste år, som representerer nok et viktig skritt i koalisjonsavtalen.