USA vs. Sveits: Hvem vil vinne skattekrigen over minimumsskatten?

USA vs. Sveits: Hvem vil vinne skattekrigen over minimumsskatten?

Dagens skattepolitiske utvikling i USA og Europa skaper usikkerhet på internasjonalt nivå. Trump-administrasjonen fokuserer for tiden mer på tariffer og mindre på skattepolitikk. President Trump kunngjorde den dagen han tiltrådte at han ville trekke tilbake alle tidligere forpliktelser til OECDs minsteskatt. Dette reiser spørsmål om fremtidig selskapsbeskatning, spesielt med hensyn til amerikanske selskaper, som potensielt kan bli urettferdig beskattet.

USA krever straff mot stater som etter deres mening beskatter amerikanske selskaper urettferdig. Skatter som anses som urettferdige inkluderer den sekundære internasjonale tilleggsskatten (UTPR) og skatter for digitale tjenester (DSTs). Interessant nok har Sveits allerede implementert minimumsskatten siden 2024, men har ikke brukt UTPR og har ikke implementert sommertid. Dette kan sette Sveits i en vanskelig posisjon, ettersom det er avhengig av både anerkjennelsen av skattesystemet som likeverdig med OECDs minsteskatt og bekymringene om rettferdig beskatning.

USAs krav og internasjonale reaksjoner

USA argumenterer for at de mener minimumsskattene deres er like effektive som OECD. Landet krever en klar regulering for sameksistens av skattesystemer, som skal være forankret i minsteskatten innen utgangen av året. En "sikkerhetshavn i USA" kan bidra til å redusere presset på andre land for å justere sine skatteregler.

Disse kravene er en utfordring for de 55 landene som nå implementerer OECDs minsteskatt. Juridisk usikkerhet og spørsmål oppstår angående internasjonal beskatning av amerikanske selskaper. Disse kan også være underlagt internasjonale skatteforpliktelser under visse betingelser. Mens den innenlandske tilleggsskatten ikke er en prioritet for USA, brukes en amerikansk minimumsskatt på amerikanske selskaper, noe som ytterligere kompliserer det internasjonale skattelandskapet.

Situasjonen i Europa

I Europa har EUs medlemsland en avventende tilnærming, mens diskusjoner foregår bak kulissene. EU-stater er under press da mange av dem allerede har nedfelt UTPR i sine nasjonale lover. For eksempel har flere land, inkludert Frankrike med 3 % sommertid og Italia med 3 % på digitale produkter, allerede iverksatt tiltak, mens andre som Belgia og Tsjekkia også jobber med å innføre sommertid.

• Österreich: DST von 5%, implementiert am 1. Januar 2020.
• Frankreich: DST von 3% und 1,20%, retroaktiv seit dem 1. Januar 2019.
• Italien: DST von 3%, implementiert am 1. Januar 2020.
• Schweiz: DST von 4% auf Bruttoeinnahmen, seit dem 1. Januar 2024.

Bekymringer for at EU-selskaper kan bli spesielt hardt rammet av de nye amerikanske straffetiltakene er allestedsnærværende. Den amerikanske kongressen jobber også med en ny skattereform, som også kan omfatte straffeskattetiltak. Sveits står overfor oppgaven med å sikre rettssikre løsninger i de pågående OECD-diskusjonene for å minimere usikkerhet.

Samlet sett tilsier dagens situasjon at skattepolitiske tiltak vil forbli kontroversielle internasjonalt. Spørsmålet om sameksistens mellom ulike skattesystemer vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for selskaper og stater.