BGH bestemmer: Psykoterapirapport er tilstrekkelig for leiebeskyttelse!

BGH bestemmer: Psykoterapirapport er tilstrekkelig for leiebeskyttelse!

I en nylig avgjørelse fra Federal Court of Justice (BGH) blir betydningen av helsemessige vanskeligheter i leielovgivningen revurdert. Leietaker kan følgelig motsette seg en oppsigelse for personlig bruk dersom han kan fremføre gyldige helsemessige grunner for retten. Spesialistattest er ikke absolutt nødvendig, slik det ble klart i en sak der en leietaker leverte en erklæring fra en psykoanalytiker. Denne beskrivelsen viste regelmessige psykoterapeutiske sesjoner og akutt depresjon hos leietaker, men dette ble ikke ansett som tilstrekkelig av tingretten og regionretten. De avviste innsigelsen som grunnløs og godkjente utkastelsesaksjonen. De Rapport fra Haufe støtter denne fremstillingen og understreker at BGH opphevet dommen og henviste saken til videre behandling.

Bakgrunnen for denne avgjørelsen ligger i § 574 i Civil Code (BGB). Etter denne paragrafen har en leietaker rett til å motsette seg heving dersom oppsigelsen av leieforholdet vil medføre unødig nød. Det skal bemerkes at flytting ofte kan utgjøre en betydelig helserisiko for leietakere. Leietaker er imidlertid forpliktet til å forklare og bevise de aktuelle forhold i detalj. Selv om det ikke nødvendigvis kreves en spesialistlegeerklæring, er det nødvendig med en detaljert erklæring fra en kvalifisert behandler for å underbygge helserisikoen. Ifølge de.jure Det er allerede 501 vedtak som omhandler temaet, noe som viser hvor dypt temaet er forankret i tysk husleielov.

Konsekvenser for fremtidige husleietvister

Avgjørelsen som nå foreligger kan få betydelige konsekvenser for fremtidige leiekonflikter. Tidligere avgjørelser, som de fra Federal Court of Justice av 16. april 2025 om helseproblemer, kan endres av den nye rettspraksis. Regionretten, som saken ble henvist til, står nå overfor utfordringen med å avklare om grunnlaget for helseinnsigelse faktisk foreligger. Dette påvirkes også av relevante avgjørelser, som BGHs avgjørelser om oppsigelser for personlig bruk og passende hensyn til leietakers vanskeligheter. I disse tilfellene blir det stadig viktigere å ta hensyn til leietakers og utleieres interesser.

Samlet sett viser BGH-dommen at den rettslige prøvingen av oppsigelser for personlig bruk i sammenheng med helseaspekter må gjennomføres strengere og differensiert. Det gjenstår å se hvilke presedenser fremtidig rettspraksis vil gi og i hvilken grad disse kan forbedre leietakerbeskyttelsen ytterligere.