Leiekrise i Tyskland: Hvor har de billige leilighetene blitt av?
Artikkelen fremhever den pågående boligkrisen i Tyskland, de høye leieprisene i byer og gjeldende juridiske tiltak som husleietak.
Leiekrise i Tyskland: Hvor har de billige leilighetene blitt av?
Boligkrisen i Tyskland fortsetter å forverres. Ifølge gjeldende informasjon viser eiendomsportaler ublu leiepriser, spesielt i byer som München, Berlin og Frankfurt. Det er knapt mulig å finne en leilighet for under 15 euro per kvadratmeter. Etterspørselen er stor, og mange kommunale boligbyggelag sliter med lange ventelister mens desperate boligjegere kjemper om hver ledig plass. Dette har ikke bare individuelle konsekvenser, men også økonomiske konsekvenser, da fagarbeidere og utenlandske arbeidere unngår å flytte, noe som forverrer situasjonen ytterligere.
Boligmarkedskrisen har pågått i omtrent et tiår nå, uten noen raske løsninger i sikte. "Bauturbo"-loven initiert av byggeminister Verena Hubertz (SPD) er ment å fremskynde boligbyggingen, men effekten er fortsatt usikker. Samtidig ignoreres ofte husleietaket, noe som gjør at husleien i nye kontrakter ofte ligger godt over de tillatte 10 prosentene over den lokale sammenligningsleien. Aktuelle data viser at gjennomsnittlig grunnleie i de 14 største tyske byene var 8,65 euro per kvadratmeter i 2022, mens medianen for å spørre om leie for nye kontrakter steg til 13,43 euro per kvadratmeter.
Innstramming av leietak
Justisminister Dr. Stefanie Hubig (SPD) planlegger å stramme inn husleietaket innen utgangen av 2029. Disse lovbestemmelsene, som har vært i kraft siden de ble innført i 2015, har til hensikt å bremse økningen i boligleie i storbyområder. Ved gjenutleie kan leien maksimalt være 10 prosent over lokal sammenligningsleie. Problemet med husleiekontroll er imidlertid at førleieleien, som allerede er over tillatt beløp, er avgjørende, så mange nybygg nyter egentlig ikke godt av dette regelverket. BMJV melder om en utvidelse av husleietaket, som ses på som første skritt i å justere husleieloven av hensyn til leietakervernet.
Et sentralt aspekt som diskuteres i debatten om husleiekontrollreformer er mulig avskrekking av private investorer ved strengere reguleringer. Mens offentlige boligselskaper ikke kan møte etterspørselen på egenhånd, kan fokus på å beskytte leietakere med billige gamle kontrakter forverre boligkrisen på lang sikt. Gapet mellom billigere gamle kontrakter og dyrere nye kontrakter vokser også, noe som gjør flytting lite attraktivt for mange leietakere. Selv når levekårene endres, er det mange som ikke gir opp de billige leilighetene sine.
Utsikter for fremtiden
Tyskland har satt seg som mål å unngå ekstreme leieforhold som de man ser i byer som London og Paris. Men veien dit er fortsatt lang. Mens endelige forslag til deregulering diskuteres, understrekes det at disse tiltakene bør ledsages av nybyggoffensiver. Disse inkluderer blant annet tilskudd til sosiale boliger og høyere eiendomsskatt på ubebygd grunn for å kontrollere markedsmekanismene deretter. Usikkerhet knyttet til markedsforholdene og den pågående krisen gjør det imidlertid vanskelig å gi en klar prognose. FAZ informerer om at boligkrisen vil fortsette i overskuelig fremtid, noe som er en bekymringsfull realitet for mange mennesker.