Renovasjons- og moderniseringstiltak i fare på grunn av høye byggekostnader: Kritikk av den planlagte miljøfarlige stoffforordningen
Mangel på boliger og lavt antall nybygg setter i dag en belastning på eiendomssektoren. Samtidig ser forholdene for oppussing ut til å bli stadig mer ugunstige. Ifølge en studie bestilt av Federal Association for Energy-Efficient Building Envelopes, er renoveringsraten i den tyske bygningsmassen foreløpig bare 0,83 prosent. I tillegg er det, ifølge en undersøkelse fra foreningen Bauherren-Schutzbund, kun rundt en tredjedel av eierne med eldre eiendommer som planlegger energirelaterte moderniseringstiltak. Årsakene til dette ligger først og fremst i de høye byggekostnadene i dag. Til tross for boligkrisen, planlegger lovgivere en ny regulering som kan øke disse kostnadene ytterligere. Dette er en mulig reform av farlige stoffforordningen. Utkastet tar for seg…

Renovasjons- og moderniseringstiltak i fare på grunn av høye byggekostnader: Kritikk av den planlagte miljøfarlige stoffforordningen
Mangel på boliger og lavt antall nybygg setter i dag en belastning på eiendomssektoren. Samtidig ser forholdene for oppussing ut til å bli stadig mer ugunstige. Ifølge en studie bestilt av Federal Association for Energy-Efficient Building Envelopes, er renoveringsraten i den tyske bygningsmassen foreløpig bare 0,83 prosent. I tillegg er det, ifølge en undersøkelse fra foreningen Bauherren-Schutzbund, kun rundt en tredjedel av eierne med eldre eiendommer som planlegger energirelaterte moderniseringstiltak.
Årsakene til dette ligger først og fremst i de høye byggekostnadene i dag. Til tross for boligkrisen, planlegger lovgivere en ny regulering som kan øke disse kostnadene ytterligere. Dette er en mulig reform av farlige stoffforordningen. Utkastet legger opp til at alle arbeider på eksisterende bygg som er oppført før 31. oktober 1993 skal utføres uten konkret mistanke under fullstendige asbestverntiltak, herunder avfallshåndtering som farlig avfall. Dette er en svært kompleks og kostbar prosess.
For å unngå denne «deponering ved mistanke» må private eiendomsbesittere få utført målinger for å bevise at de er fri for asbestforurensning. Dette er imidlertid ofte dyrt og antallet eksperter er begrenset. I tillegg er det ennå ikke klart om disse klaringsmålingene oppfyller avfallslovens krav.
En hovedkritiker av denne reformen er Private Byggherrers Forening (VPB). Selv om han støtter arbeidet med å forbedre bygningene, er det etter hans mening uakseptabelt at private utbyggere skal være eneansvarlige for befaring og deponering av mulige forurensede tomter.
VPB argumenterer også for at lekfolk i byggebransjen ofte er overveldet når det gjelder å vurdere farene ved installerte materialer. Dette kan skape unødvendige økonomiske byrder for private utbyggere. Dersom en klaringsmåling er for dyr eller ingen sakkyndig er tilgjengelig, skal selv uforurensede byggematerialer ifølge den planlagte reguleringen deponeres som farlig avfall med store kostnader. Dette kan føre til betydelige kostnadsøkninger uten å garantere ytterligere helsevern.
Denne mulige reformen av farlige stoffforordningen har derfor potensielt negative effekter på eiendomsmarkedet. Det vil kunne føre til ytterligere kostnadsøkninger for renoveringstiltak og legge en økonomisk belastning på private utbyggere. Dette kan igjen føre til at enda færre selveiere får modernisert eldre eiendommer for å gjøre dem mer energieffektive. En lav renoveringstakt og mangel på nye eiendommer vil legge en langsiktig belastning på boligmarkedet og fortsatt gi problemer for eiendomssektoren.
I følge en rapport fra www.fr.de
Les kildeartikkelen på www.fr.de