Future of living: Hvordan skal vi leve frem til 2050!

Future of living: Hvordan skal vi leve frem til 2050!

Boligmarkedet står overfor betydelige endringer påvirket av demografiske endringer, boligmangel og ny teknologi. Høyt nau.ch fremtidsforsker Georges T. Roos kommenterer fremtidig boligutvikling i Sveits. Spesielt slående er prognosen om at antall enkelthusholdninger vil øke innen 2050.

Denne økningen i små husholdninger er drevet av samfunnets aldring og økende individualisering. Den sveitsiske befolkningen vokser, spesielt i aldersgruppen over 65 år. Barn forlater foreldrehjemmet mens foreldre fortsetter å bo i en- og tomannshusholdninger.

Nye leveformer og utfordringer

Individualisering betyr at nye livsformer, som begrepet «å leve fra hverandre», blir viktigere. Gitt stigende priser og et stramt tilbud av boliger vil delte leiligheter kunne fungere som en mulig løsning på boligmangelen.

Et annet aspekt som vil bli stadig viktigere er såkalt smart living. Det spiller en avgjørende rolle for å forbedre energieffektiviteten. Intelligente assistansesystemer og hjemmeroboter er i ferd med å bli helt nødvendige, spesielt for eldre mennesker og funksjonshemmede, for å muliggjøre selvstendig liv.

Byer i overgang

Byggesektoren er en betydelig bidragsyter til CO2-utslipp. Dette krever at mikroklimaet tas hensyn til i byplanlegging. På denne bakgrunn er det et akutt behov for grønne fasader, utette gulv og luftkorridorer.

Nye bygg bør ideelt sett fungere som «kraftverk» som dekker deres eget strømbehov. Det er likevel tydelig at boligmangelen ikke er like uttalt overalt, med forbindelser for pendlere som spiller en avgjørende rolle.

Det forventes at trenden mot urban exodus ikke er universell. Men gitt de høye prisene og mangelen på tilbud, kan flere og flere flytte til mer landlige områder. Små sentre vil sannsynligvis vokse i fremtiden.

Klassiske levende modeller under press

Den tradisjonelle bomodellen av enebolig med hage er fortsatt en uoppnåelig drøm for mange. Høye kostnader og pågående utvidelse av bosettingsområder gjør at denne boformen i økende grad fremstår som upraktisk. Disse trendene støttes også av ytterligere studier, slik som de i arbeidsdokumentet Det tekniske universitetet i Darmstadt holdes, underbygges.

Totalt sett står vi overfor en transformasjonsfase i livssektoren, preget av sosiale, økologiske og teknologiske endringer. Denne utviklingen inviterer oss til å revurdere perspektivene for å leve i fremtiden.