Bayerns kommuner trenger penger: gjelden øker raskt til rekordhøye!
I 2025 vil bayerske kommuner slite med økende gjeld og et massivt investeringsetterslep i skoler og infrastruktur.
Bayerns kommuner trenger penger: gjelden øker raskt til rekordhøye!
Den økonomiske situasjonen til bayerske kommuner har forverret seg betydelig det siste året. Utgiftene til byer, distrikter og kommuner i Bayern økte med 9,2 prosent, mens inntektene bare økte med 5 prosent. Dette fører til at kommunebudsjettene ender i negativt territorium, noe som gir et underskudd på 396 euro per innbygger. Til sammenligning er landsgjennomsnittet 321 euro per innbygger, noe som illustrerer den vanskelige situasjonen i Bayern. Samlet sett utgjør det kommunale finansieringsunderskuddet i Tyskland 24,8 milliarder euro, det største tapet siden gjenforeningen sueddeutsche.de rapportert.
Et vesentlig aspekt ved denne utviklingen er at 90 til 95 prosent av kommunenes utgifter er knyttet til obligatoriske oppgaver. Resultatet er mangelfull investering i viktige infrastrukturprosjekter som skoler, veier og bibliotek. Gjeldsøkningen i Bayern er over gjennomsnittet sammenlignet med resten av Tyskland. Mens kommunale verdipapirgjeld og lån til investeringer steg landsomfattende med 10 prosent til 1 780 euro per innbygger, økte de med 14 prosent i Bayern, noe som resulterte i en samlet gjeld på 1 564 euro per innbygger. Gjeldsnivået i Bayern er imidlertid fortsatt lavere enn landsgjennomsnittet br.de notater.
Investeringsetterslep og mangler i infrastrukturen
De mangelfulle investeringene har ført til et dramatisk oppussings- og investeringsetterslep. Det estimerte landsomfattende etterslepet beløper seg til rundt 215,7 milliarder euro. I Bayern er skolebygg spesielt rammet: 31 prosent av det totale investeringsetterslepet, det vil si rundt 67,8 milliarder euro, er i dette området. I tillegg rapporterer 56 prosent av kommunene om betydelige eller alvorlige mangler ved skolebygg. Andre områder er også berørt, som behovet for investeringer i veier (rundt 53,4 milliarder euro), brann- og katastrofesikring (19,9 milliarder euro), administrative bygninger (19,5 milliarder euro) og idrettshaller og svømmehaller (15,6 milliarder euro).
Situasjonen blir verre ettersom antallet kommuner som ikke lenger kan garantere vedlikehold av sin infrastruktur vokser. Andelen kommuner som melder fra om problemer med skolebygg steg fra 11 til 17 prosent. Det ble registrert en økning fra 26 til 32 prosent for veier og transportinfrastruktur. I denne sammenheng uttrykker KfW Bank tvil om den føderale regjeringens spesielle «infrastruktur»-fond vil være tilstrekkelig til å gi avgjørende hjelp til kommunene. Presidenten i det tyske byforbundet ber derfor om at midlene gjøres tilgjengelig raskt og enkelt, som må fordeles til kommunene på en målrettet og ubyråkratisk måte.