Føderalt budsjett 2025: investeringsforsterker eller forestående flaskehalser?

Føderalt budsjett 2025: investeringsforsterker eller forestående flaskehalser?

Den føderale regjeringen presenterte i dag det føderale budsjettet for 2025, som sørger for en betydelig økning i investeringene. Finansminister Lars Klingbeil forklarte at dette var nødvendig for å øke den potensielle veksten i økonomien, som har vist vedvarende svakhet de siste årene. Ifølge analysen av Dr. Florian Schuster-Johnson og Philippa Sigl-Glöckner planlegger et investeringsvolum på 116 milliarder euro og forsvarsutgifter på 62 milliarder euro for inneværende år. Dette er en del av en omfattende finanspolitisk pakke som muliggjør høyere utgifter til forsvar, infrastruktur og klimabeskyttelse. Disse tiltakene er påtrengende fordi det fra 2027 og utover forventes å falle i utgifter på områder som ikke er omfattet av særskilte regler, noe som er diktert av finanspolitikken. 2025-budsjettet viser derfor en klar retning mot flere investeringer, selv om planleggingen frem mot 2029 også anslår gap som vil være 22 milliarder euro i 2027, 56 milliarder euro i 2028 og 66 milliarder euro i 2029.

Den føderale regjeringen har også understreket at renteutgiftene kan falle med rundt 5 milliarder euro fra 2025. Likevel forventes en økning i renteutgiftene på grunn av økt føderal gjeld. Manøvreringsmassen i husholdningen er i dag rundt 24 prosent, med mulighet for å falle til under 5 prosent innen 2035. Samtidig er det spådd et økende behov for sosiale overføringer, som strømpristilskudd.

Behov for reformer og strategier

Gitt den foretrukne utgiftsplanen, understreket analysen behovet for en grunnleggende budsjettreform. Denne reformen bør rettes mot økonomisk vekst for å redusere behovet for subsidier og dekke rentekostnadene. Ett forslag legger opp til at det opprettes en «kommisjon for vekst og bærekraftige offentlige finanser», der sentrale departementer som Finansdepartementet, Arbeidsdepartementet og Økonomidepartementet skal involveres.

For å styrke strukturene i den tyske økonomien er det nødvendig med omfattende strukturelle reformer. Disse inkluderer blant annet kortere godkjenningsprosedyrer og tilgang på flere fagarbeidere. En reduksjon i energiprisene, kombinert med en reduksjon i byråkratiet, vil også kunne bidra til å styrke Tyskland som forretningssted. Et umiddelbar investeringsprogram med målrettede investeringsinsentiver skal støtte moderniseringen av landet. De planlagte tiltakene inkluderer en avskrivningsforsterker på 30 prosent per år for utstyrsinvesteringer og en gradvis reduksjon i selskapsskatten med én prosent årlig, med start i 2028, ned til 10 prosent.

Regjeringen har som mål å redusere det samlede skattetrykket for bedrifter til i underkant av 25 prosent fra 2032, noe som skal øke planleggings- og investeringssikkerheten for bedriftene. Dette er spesielt viktig for å sikre sikkerheten til godt betalte jobber i Tyskland.