Føderale stater presser på for et investeringsløft: 500 milliarder euro i spesialfond!

Føderale stater presser på for et investeringsløft: 500 milliarder euro i spesialfond!

I Tyskland ble det vedtatt en endring av Grunnloven som oppretter et spesielt fond verdt 500 milliarder euro for å fremme infrastruktur og klimabeskyttelse. Av dette er 100 milliarder euro øremerket til at forbundsstatene skal gjøre betydelige investeringer. Det haster med disse tiltakene understrekes av flere føderale stater, spesielt under ledelse av Hessens statsminister Boris Rhein (CDU) og Sachsens statsminister Michael Kretschmer (CDU). Rhein etterlyser rask implementeringsforskrifter for å sette sammen en "planleggingsakselerasjonspakke". Kretschmer understreker viktigheten av ubyråkratisk gjennomføring, da investeringer skal flyte inn i veier, skinner, energiinfrastruktur, digitalisering og klimavern.

Forbundsfinansminister Lars Klingbeil (SPD) planlegger å legge fram det føderale budsjettet for 2025 og loven om opprettelse av spesialfondet til kabinettet 25. juni. Alle departementer må levere innsparingsforslag til sine budsjetter innen førstkommende mandag. Saarlands statsminister Anke Rehlinger (SPD) støtter Klingbeils planer og understreker at investeringene ikke må få slippe til, men heller gi økonomisk stimulans. I tillegg er det viktig å beskytte lokale og statlige budsjetter mot nye belastninger, spesielt etter siste skatteanslag, som har økt økonomiske bekymringer blant stat og kommuner.

Infrastrukturpolitisk reform

Koalisjonsavtalen mellom CDU/CSU og SPD tar sikte på en omfattende ny begynnelse i tysk infrastrukturpolitikk. Målet er å bekjempe investeringsetterslepet gjennom en tiltakspakke som skal skape grunnlag for raskere gjennomføring av infrastrukturprosjekter. Et ekstra volum på 100 milliarder euro vil bli gjort tilgjengelig via Klima- og transformasjonsfondet (KTF).

De sentrale reformene omfatter revisjon av plan-, godkjennings- og anskaffelsesloven for å kunne gjennomføre prosjekter raskere og mer effektivt. Målet er å ha en enhetlig, fleksibel prosessrett som opererer med tydelige ansvarsforhold og forkortede prosesser. En "en-for-mange" prosesslov er ment å gjøre formaliserte prosedyrer mer fleksible, samtidig som dobbelttesting og miljøtesting kun utføres én gang.

Strategier for å akselerere prosjekter

Reformene legger opp til at erstatningsnybygg ikke skal være underlagt plangodkjenningskrav i fremtiden og at plangodkjenning skal erklæres som norm. I tillegg er tidlig oppstart av tiltak for viktige prosjekter mulig. For å gjøre det enklere å utpeke og sette sammen kompenserende og erstatningstiltak, innføres det en naturarealkravlov. Digitalisering av planleggings- og godkjenningsprosesser er også et sentralt anliggende for å øke effektiviteten.

Et annet viktig poeng er reformen av anskaffelsesretten. Dette fjerner den oppsettende virkningen av klager på vedtak fra de offentlige anskaffelseskamrene. Dette er ment å fremskynde gjennomføringen av infrastrukturprosjekter og sikre tydelige ansvarsforhold og effektiv prosjektledelse fra offentlige utbyggere. KPMG Law fremhever at det er avgjørende at kommunene er i stand til å bygge kompetanse og redusere administrative hindringer. En vellykket implementering av disse omfattende tiltakene krever tett samarbeid mellom føderale, statlige og lokale myndigheter.