Føderale myndigheter planlegger investeringsoffensiv med 35 milliarder euro!

Føderale myndigheter planlegger investeringsoffensiv med 35 milliarder euro!

Den føderale regjeringen planlegger en omfattende investeringsoffensiv på rundt 35 milliarder euro for inneværende år, som vil fokusere på nøkkelområder som klimabeskyttelse, raskt internett og modernisering av skoler, jernbaner, sykehus og energinettverk. Finansminister Lars Klingbeil (SPD) varslet at totalt rundt 110 milliarder euro vil være tilgjengelig for investeringer i 2025, noe som tilsvarer en økning på rundt 47 prosent. Dette høye investeringsnivået bør opprettholdes ikke bare i inneværende år, men også i årene som kommer.

Denne strategiske orienteringen ble i stor grad muliggjort av fellesavtalene mellom Unionen, SPD og De Grønne før regjeringsskiftet. Et sentralt punkt i disse avtalene var lettelsen av gjeldsbremsen og opprettelsen av et lånefinansiert spesialbudsjett på 500 milliarder euro som skulle brukes til å renovere infrastrukturen. Denne kapitalen vil bli gjort tilgjengelig gradvis over en periode på tolv år og skal stimulere investeringsaktiviteten til private selskaper.

Gjeldsbrems og forsvarsutgifter

Med 512 ja-stemmer og 206 nei-stemmer vedtok Forbundsdagen en vidtrekkende endring av Grunnloven, som har hatt en betydelig innvirkning på finansforfatningen siden innføringen av gjeldsbremsen i 2009. Dette inkluderer et spesielt fond verdt milliarder til forsvar og infrastruktur, som utgjør 500 milliarder euro. Forbundsrådet godkjente også denne endringen med to tredjedels flertall.

Et sentralt element i endringen er delvis fritak fra gjeldsbremsen for forsvarsutgifter, som også inkluderer sikkerhetspolitiske utgifter. Utgifter som overstiger én prosent av nominelt bruttonasjonalprodukt (BNP) er unntatt gjeldsbremsen. Dette tilsvarer i dag rundt 43 milliarder euro, med forsvarsbudsjettet anslått til rundt 52 ​​milliarder euro. Fra 2028 skal NATO-målet på to prosent finansieres i sin helhet over kjernebudsjettet.

Kritikk fra De Grønne

Selv om planene for investeringsoffensiven ble positivt mottatt, er det bekymringer fra de grønnes rekker. De anklager finansminister Klingbeil og kansler Friedrich Merz (CDU) for å misbruke midler fra infrastrukturpotten til kjernebudsjettet. Ifølge nestleder i Miljøpartiet De Grønne Andreas Audretsch skal opptil 50 milliarder euro brukes til valgløfter.

Finansdepartementet anser imidlertid denne kritikken som grunnløs og understreker at alle inngåtte avtaler vil bli overholdt. En del av den nyopprettede kapitalen skal også brukes til å redusere energiprisene, selv om dette oppleves som problematisk av De Grønne da det kan undergrave ønsket investeringsstrategi.

Investeringer i klima- og transformasjonsfondet

Et vesentlig aspekt ved den økonomiske omstillingen er Klima- og transformasjonsfondet (KTF), som skal motta totalt 50 milliarder euro fra det nye infrastrukturbudsjettet innen 2029. Det er imidlertid bekymring for at bare halvparten av dette beløpet vil være tilgjengelig for ytterligere investeringer på grunn av mangler i gjeldende økonomiske plan. Likevel klarte De Grønne å presse gjennom noen av hovedkritikkene sine, deriblant innføring av addisjonskriterier og større hensyn til klimavern i finansreglementet.

Til sammen har forbundsstatene 100 milliarder euro tilgjengelig fra spesialfondet for investeringer. For å regulere landenes gjeldsrom ble det bestemt at dette skulle øke til inntil 0,35 prosent av BNP. Forbundet og SPD har også varslet at en ytterligere reform av gjeldsbremsen skal være ferdig i 2025. En ekspertkommisjon skal utarbeide forslag til modernisering av gjeldsbremsen.

For mer informasjon les rapportene fra sørtyskere og Parlamentet.