Forbundsdagen godkjenner 500 milliarder euro til klimabeskyttelse og infrastruktur!

Forbundsdagen godkjenner 500 milliarder euro til klimabeskyttelse og infrastruktur!

Våren 2025 vedtok Forbundsdagen å opprette et nytt spesialfond for infrastruktur og klimanøytralitet. Den føderale regjeringen reagerer dermed på det eksisterende investeringsetterslepet og behovet for å modernisere infrastrukturen for fremtiden. Grunnlaget for dette var en utvidelse av Grunnloven til å omfatte artikkel 143h, som regulerer de konstitusjonelle omstendighetene for et slikt prosjekt, slik WWF melder. Målet for spesialfondet er klart definert: totalt 500 milliarder euro skal investeres i løpet av de neste tolv årene.

Dette beløpet deles spesifikt: 100 milliarder euro er tilgjengelig for stater og kommuner, ytterligere 100 milliarder går til Climate and Transformation Fund (KTF), mens de resterende 300 milliarder euro er planlagt til ytterligere føderale programmer og tiltak. Fokuset her er ikke bare på å nå klimamålene, men også på å fremme innovasjon og styrke økonomisk styrke.

Beskyttelse av klimaet og livets naturlige grunnlag

Et sentralt aspekt ved særfondet er hensynet til klimavern. Artikkel 20a i grunnloven beskytter livets naturlige grunnlag, inkludert klimaet, som forplikter den føderale regjeringen til å prioritere tilsvarende tiltak. Dette ble også understreket av den føderale konstitusjonelle domstolen, som understreket at det haster med CO2-reduksjon. Følgelig definerer klimavernloven (KSG) utslippsveier med krav om å levere et klimavernprogram innen 25. mars 2026.

Infrastrukturen som skal støttes med disse midlene må være klimaorientert og sosialt rettferdig. Den årlige bevilgningen på 10 milliarder euro til KTF frem til 2035 er et av de planlagte tiltakene for å redusere strukturelle underskudd og fremme bærekraftige investeringer. En klar begrensning er at investeringer ikke må være i strid med klimamålene; dette utelukker utvinning av foreldede fossile strukturer.

Konkrete tiltak og ressursbruk

Bruken av midlene er ennå ikke endelig bestemt da koalisjonsforhandlinger mellom CDU/CSU og SPD pågår. Eksperter mener imidlertid at det er et stort behov for finansiering på ulike områder, spesielt innen transportinfrastruktur, helsevesen og utdanning. For Deutsche Bahn ble det registrert 148 milliarder euro fra spesialfondet, med det totale investeringsbehovet innen 2034 anslått til 290 milliarder euro, som Taylor Wessing rapporterer.

En grunnleggende del av de planlagte tiltakene omfatter blant annet energisparende renovering, fremme av jernbanenettet og utvidelse av vassdrag og innlandshavner. Investeringene må være "tillegg", som betyr at investeringsandelen i det føderale budsjettet må overstige 10 % av de totale utgiftene uten spesialfondet.

Forbundsrådet har allerede godkjent gjeldspakken for å opprette spesialfondet, som også innebærer en begrensning på gjeldsbremsen. I fremtiden vil visse utgifter, som for eksempel til sivil og sivil beskyttelse samt forsvar, ikke lenger telles med i gjeldsbremsen. Dette gir de føderale statene muligheten til å bruke 100 milliarder euro til infrastrukturprosjekter.

For å fortsette å forfølge de ambisiøse klimamålene er effektiv kontroll og evaluering av bruken av midler avgjørende. WWF anslår det årlige investeringsbehovet frem til 2030 til å være mellom 50 og 84 milliarder euro, noe som understreker behovet for at disse investeringene integreres i planprosessen ikke bare på en fornuftig, men også juridisk bindende måte.

Regjeringen har derfor laget en helhetlig plan for å møte tidens utfordringer og samtidig gi et viktig bidrag til klimavern. Det gjenstår å se hvordan de spesifikke detaljene for implementeringen vil se ut og hvilken kurs den fremtidige føderale regjeringen vil sette.

Det melder WWF om de grunnleggende aspektene ved særfondet, mens Taylor Wessing gir detaljert informasjon om bruk og økonomiske forhold.