DB-billettprisene eksploderer: skattepenger i stedet for falleferdige spor?

DB-billettprisene eksploderer: skattepenger i stedet for falleferdige spor?

Deutsche Bahn (DB) har stått overfor økende frustrasjon blant sine passasjerer i årevis. Denne misnøyen skyldes hovedsakelig hyppige forsinkelser og kanselleringer i jernbanetransport. Langvarige antakelser tydet på at mangel på investeringer var årsaken til problemene. En ny studie fra Ifo-instituttet motsier imidlertid denne utbredte oppfatningen og viser at tilstanden til jernbanenettet er bedre enn det som ofte fremstilles. Særlig er de stigende billettprisene i fokus for kritikken.

Analysen tar sikte på å belyse den reelle årsaken til billettprisøkningene. I følge studieforfatterne korrelerer ikke prisøkningene de siste årene bare med klassiske kostnadsfaktorer. Mellom 2011 og 2024 økte statstilskuddene til DB med imponerende 300 %. Til sammenligning økte byggevolumet kun med 21 % i denne perioden. Dette tyder på misforhold og reiser spørsmål om bruken av disse midlene. Forbrukerforkjempere påpeker at det var massive prisøkninger spesielt i 2018, da det ble gjort milliarder i finansiering tilgjengelig for klimavern. DB rettferdiggjorde ofte disse økningene med Ukraina-krisen, økende energikostnader og en påstått mangel på dyktige arbeidere.

Ledelsessvikt eller infrastrukturproblemer?

Studien antyder at prisøkningene ikke bare skyldes eksepsjonelle omstendigheter. Ifølge DBs interne rapporter er tilstanden til jernbanenettet totalt sett forbedret, noe som stiller spørsmål ved anklagen om et nedslitt nett. Felix Berschin, en av studieforfatterne, understreker at bare 60 til 70 prosent av prisøkningene kan forklares av pandemiske eller geopolitiske faktorer. Dette vekker mistanke om at DB-konsernets lobbyvirksomhet førte til økt statlig finansiering.

Støttet av funnene fra studien ser Federal Court of Justice tegn på en bevisst strategi fra DB Group for å generere flere statlige investeringer på bekostning av passasjerer og for å skjule sin egen ineffektivitet. Eksperter etterlyser derfor en endring i ledelsen i DB for å sikre den presserende nødvendige effektiviteten i renoveringsarbeid og investeringer.

Oppfordrer til økt effektivitet

Jernbaneindustrien sikter mot ambisiøse årlige investeringer på 20 til 25 milliarder euro for å kompensere for uønsket utvikling. Studieforfatter Berschin advarer imidlertid om at disse tilleggsutgiftene kan "fuse ut" på grunn av økte byggepriser. Han anbefaler å investere 8 til 10 milliarder euro i det eksisterende nettverket over flere år for ikke bare å motvirke de fornyede priseksplosjonene, men også for å utvikle DBs fulle potensial. Det bemerkes likevel at det til tross for de økende subsidiene ikke er noen direkte sammenheng mellom infrastrukturen og de stadig hyppigere forsinkelsene. Det eksisterende infrastrukturnivået viser seg ikke å være nedslitt, men Berschin etterlyser likevel betydelige tiltak og endringer for å møte standardene.