Dresden i sjokk: Sammenbruddet av Carola-broen krever milliarder for infrastruktur!

Dresden i sjokk: Sammenbruddet av Carola-broen krever milliarder for infrastruktur!

Natt mellom 10. og 11. september 2024 falt en 100 meter lang del av Carola-broen i Dresden i Elben. Heldigvis var det ingen personskader i denne dramatiske hendelsen, som satte spørsmålet om vedlikehold av tysk infrastruktur i fokus, da en trikk passerte over den aktuelle strekningen kort tid før kollapsen. Professor Steffen Marx fra det tekniske universitetet i Dresden gjorde oppmerksom på årene med omsorgssvikt i vedlikehold, som har gitt et betydelig bidrag til slike hendelser. Sammenbruddet fremhever den høye etterspørselen etter infrastruktur for å ta igjen, noe som også understrekes av kravene om 600 milliarder euro i investeringer formulert i en studie fra det tyske økonomiske instituttet og Institutt for makroøkonomi og økonomisk forskning.

De presserende investeringsbehovene strekker seg over ulike områder, spesielt transportinfrastruktur, som alene koster rundt 127 milliarder euro. Tyskland er en av de dårligste resultatene blant europeiske land når det gjelder utgifter til infrastruktur. Med tanke på utfordringene har politikerne satt sammen en langsiktig investeringspakke på 500 milliarder euro til infrastrukturprosjekter de neste tolv årene. Dette blir sett på som et tiltak for å overvinne det alvorlige investeringsetterslepet og sikre økonomisk konkurransekraft.

Veksttrend for infrastrukturinvesteringer

Oliver Schneider fra Wellington Management ser en klar veksttrend for infrastrukturinvesteringer de neste 10 til 20 årene. Hans utsikter underbygges av det økende antallet henvendelser fra interesseorganisasjoner for ulike infrastrukturprosjekter, som for eksempel renovering av jernbanenettet og digitalisering. Peter Brodehser fra DWS forventer også økende investorinteresse for infrastruktur, da det blir sett på som et stabilt anker i porteføljen. Infrastrukturinvesteringer gir ikke bare inflasjonsbeskyttelse, men også stabil avkastning, noe som gjør dem attraktive for mange investorer.

Ifølge økonom Lars Feld kan Tysklands fremtidige investeringsbehov ligge på mellom 400 og 600 milliarder euro, med store summer som er spesielt nødvendige for motorveier, jernbaner og energiinfrastruktur de neste årene. Over 57 milliarder euro er nødvendig for den føderale veiinfrastrukturen alene fra 2025 til 2028, mens det trengs 63 milliarder euro til jernbane og opptil 270 milliarder euro til energiinfrastruktur som en del av energiomstillingen. Den nåværende investeringsraten fra føderale, statlige og lokale myndigheter er bare 2,6 prosent av realt bruttonasjonalprodukt og er derfor rundt ett prosentpoeng under OECD-gjennomsnittet.

Rollen til private investorer og fremtidige strategier

For å dekke investeringsbehovet etterlyser Lars Feld involvering av private investorer gjennom infrastrukturfond. Professoren ved Universitetet i Freiburg og rådgiver for finansminister Christian Lindner påpeker at statlige investeringer ikke er nok til å sikre den eksisterende bestanden. Hans Joachim Reinke, administrerende direktør i Union Investment, understreker at en fungerende infrastruktur er avgjørende for velstanden i Tyskland og oppfordrer til at finansieringen gjøres bredere. Det er i dag infrastrukturselskaper organisert under privatrett som staten har en eierandel i, for eksempel Autobahn GmbH. Feld foreslår å gi disse selskapene mer kompetanse til å utvikle attraktive forretningsmodeller.

I denne sammenheng vil etableringen av et nytt nettinfrastrukturselskap i energisektoren kunne være avgjørende for å samle statens eierandeler i systemoperatørene og for å arbeide mer effektivt. Økende geopolitisk usikkerhet og volatile kapitalmarkeder kan også føre til en økning i infrastrukturinvesteringer i årene som kommer. Gjennomsnittlig EBITDA-vekst for infrastruktursektorer er estimert til 10,2 prosent for perioden 2023 til 2026, noe som også bør øke appellen til denne aktivaklassen ytterligere.