EU lanserer stor pakke for fornybar energi: Slik drar vi nytte av det!
EU planlegger en pakke i 2023 for å fremme investeringer i energilagring for å nå klimamålene innen 2030.
EU lanserer stor pakke for fornybar energi: Slik drar vi nytte av det!
EU-kommisjonen har annonsert at den vil sette sammen en omfattende europeisk nettverkspakke som vil bli lansert i fjerde kvartal 2023. Denne pakken fokuserer på den presserende nødvendige utvidelsen av energilagringskapasitet i EU for å øke investeringene i fornybar elektrifisering. Høyt PV Magazine Dette er et grunnleggende skritt mot å nå målet om 55 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030. EU er foreløpig bare én prosent unna dette ambisiøse målet.
Som en del av gjennomgangen av medlemslandenes nasjonale energi- og klimaplaner (NECP), er det publisert en lovgivningsplan for å effektivisere og forenkle EU-lovgivningen. Dette skal særlig oppnås ved å oppdatere miljølovgivningen for å korte ned godkjenningstidene. EUs mål er å fremme grenseoverskridende elektrisitetsnett og videre integrere energimarkedene.
Fremgang og utfordringer
12 EU-medlemsland har allerede nådd målet om 42,5 prosent fornybar energi i strømmiksen, mens EU-gjennomsnittet er 41 prosent. Rundt 205 gigawatt fornybar produksjonskapasitet ble installert mellom 2022 og 2024. Ifølge estimater kunne europeiske strømforbrukere spare rundt 100 milliarder euro fra nyinstallerte solcelle- og vindturbiner i perioden fra 2021 til 2023. Til tross for denne fremgangen er ytterligere utvidelse av nettfleksibiliteten avgjørende.
For å nå de planlagte klimamålene etterlyser medlemslandene tiltak for å stabilisere energimarkedene. EU-kommisjonen har understreket at investeringer i strømnettets infrastruktur er nødvendig for å sikre en kostnadseffektiv energiomstilling. Spesielt forventes et estimert investeringsbehov på 730 milliarder euro for distribusjonsnett og 477 milliarder euro for overføringsnett innen 2040.
Global klimahandling
I sammenheng med denne utviklingen må det globale perspektivet ikke tapes av syne. Mercator Research Institute on Global Commons and Climate Change (MCC) peker på menneskehetens begrensede karbonbudsjett for å begrense temperaturstigningen til 1,5 eller 2 grader Celsius sammenlignet med den førindustrielle tiden. Høyt horisont Klimaverntiltakene som er lovet så langt, forventes å føre til en global temperaturøkning på 2,7 grader Celsius dersom de implementeres.
Grensen på 1,5 grader Celsius er et nøkkelmoment i Paris-klimaavtalen for å unngå å overskride kritiske vippepunkter i klimasystemet. Forskere er enige om at bare en temperaturøkning under 1,5 grader Celsius har stor sannsynlighet for å forhindre at disse vippepunktene overskrides.
Situasjonen illustrerer hvor avgjørende videre utbygging og integrering av fornybar energi, samt tilhørende infrastruktur, er for å nå klimamålene. De kommende månedene vil vise i hvilken grad EU og dets medlemsland gjennomfører nødvendige tiltak for å muliggjøre en bærekraftig og effektiv overgang.