Finansiell stresstest: 100 milliarder for Bremen, Sachsen og BW – risiko eller mulighet?
I 2025 vil de føderale og statlige myndighetene møte utfordringer med å bruke 100 milliarder euro i spesielle fond til investeringer.
Finansiell stresstest: 100 milliarder for Bremen, Sachsen og BW – risiko eller mulighet?
I sammenheng med det nylig innførte regelverket for forbundsstatene ble det i vår vedtatt en endring i grunnloven som gjør at de kan ta opp vanlige lån igjen. Dette skjer på bakgrunn av at landene kan motta til sammen 100 milliarder euro fra det spesielle infrastruktur- og klimanøytralitetsfondet. I motsetning til den føderale regjeringen, trenger imidlertid ikke statene å følge noen krav angående tilleggsmulighetene til midler. Dette skaper diskusjoner blant eksperter, som Sebastian Dullien fra IMK, som kritiserer manglende rett til tilleggsmidler.
Frykten er at uten klare regler vil midlene kunne brukes til å stabilisere eksisterende strukturer i stedet for til nødvendige investeringer. Bremen er spesielt rammet, ettersom den regnes som den økonomisk svakeste forbundsstaten og sliter med det høyeste gjeldsnivået. Bremen vil i fremtiden få ta opp 140 millioner euro i nye lån årlig, i tillegg til 400 millioner euro til restruktureringsstøtte. Til tross for disse forenklingene er kravene til bruk av disse nye midlene strengere.
Utfordringer i de føderale statene
Sachsen, lenge kjent for et positivt budsjettbilde, står overfor problemer som mangel på lærere og nedslitt infrastruktur. Under statsminister Michael Kretschmer investeres det mer penger i utdanning og sikkerhet, men innstramningspresset fortsetter å tyne landet. Det er en risiko for at de 100 milliarder euroene fra spesialfondet ikke skal fungere som finansiering for nye investeringer, men i stedet brukes til å erstatte dine egne utgifter.
Baden-Württemberg har på sin side høy skattekapasitet, men står overfor økende personal- og investeringsbyrder. Den forventede renteendringen kan doble den økonomiske byrden innen 2029 og representerer derfor en ytterligere utfordring. IMK-beregningene indikerer at spesialfondets 500 milliarder euro bare kan dekke rundt tre fjerdedeler av det faktiske investeringsbehovet.
Muligheter og risiko ved bruk av midler
Den føderale regjeringens 100 milliarder euro kan representere både en mulighet og en risiko for de tre føderale statene: Muligheten for å foreta akutt nødvendige investeringer oppveies av faren for at midlene ikke vil bli brukt målrettet. De ulike utfordringene som statene står overfor – fra Bremens akutte behov for renovering til Sachsens strukturelle problemer til Baden-Württembergs økonomiske press – illustrerer hvor presserende det er å bruke midlene målrettet.
Grunnloven tillater etablering av spesielle fond for spesifikke formål som ikke vises i det føderale budsjettet og derfor ikke er underlagt gjeldsbremsen. Ifølge Federal Audit Office er det i dag 29 spesialfond med et samlet volum på rundt 869 milliarder euro. De mest kjente spesialfondene inkluderer Corona Economic Stability Fund og Climate and Transformation Fund, som vil stille til sammen 211,8 milliarder euro til rådighet for klimavennlige tiltak fra 2024 til 2027. Disse midlene finansieres blant annet av inntekter fra europeisk kvotehandel og CO2-prising.
Diskusjonen om bruken av de 100 milliarder euro fra spesialfondet for statene er fortsatt spent og vil helt sikkert fortsette å spille en sentral rolle i politiske debatter i fremtiden. Det gjenstår å se hvordan de enkelte forbundsstatene vil bruke de nye mulighetene og hvilke langsiktige effekter dette vil ha på deres økonomiske situasjon.