Grønne pengestrømmer: Der klimaet og kapitalismen møtes!
Finn ut hvordan grønne investeringer i fossilt brensel er i konflikt med klimamål og hvilke EU-forskrifter som gjelder.
Grønne pengestrømmer: Der klimaet og kapitalismen møtes!
I 2024 utgjorde investeringer fra banker og kapitalforvaltningsselskaper i ledende oljeselskaper over 33 milliarder dollar. Disse selskapene er ansvarlige for alarmerende 18 % av de årlige globale klimagassutslippene. Til tross for økende press for å bekjempe klimaendringer, strømmer disse midlene gjennom fond markedsført som "grønne" som tilbys av store finansinstitusjoner som JP Morgan, DWS/Deutsche Bank og BlackRock. Dette viser et stort misforhold mellom offentlig uttalt forpliktelse til klimamål og faktiske investeringer i karbonintensive industrier, ifølge rapporten Voxeurop avslørt.
Klimaavtalen fra Paris setter målet om å samkjøre finansstrømmer med lavutslippsutvikling. Likevel støtter mange kapitalforvaltningsselskaper offentlig avtalen, men fortsetter å investere tungt i fossilindustrien. Spesielt i EUs finansmarked må finansinstitusjoner overholde EUs Sustainability-Relatert Disclosure Regulation (SFDR), som pålegger omfattende åpenhetskrav. Artikkel 8 og 9 i denne forordningen gjelder fremme av miljømessige og sosiale egenskaper og bærekraftige investeringer, som f.eks BaFin beskriver.
Økonomisk påvirkning og greenwashing-problemet
Til tross for eksisterende retningslinjer, står amerikanske og britiske finansinstitusjoner for 46 % av de totale investeringene i fossilt brensel, tilsvarende 9,1 milliarder USD og 6,6 milliarder USD. Spesielt bekymringsfullt er at de ti største finansinstitusjonene som eier aksjer i fossile brenselselskaper til sammen forvalter 12,6 milliarder dollar. Disse selskapene er ansvarlige for 80 % av karbonutslippene fra den børsnoterte fossilbrenselindustrien.
Nye retningslinjer fra European Securities and Markets Authority (ESMA) om grønnvasking forbyr fond som gjør betydelige investeringer i fossilt brensel fra å merke seg selv som «grønne» eller «bærekraftige». Fristen for å bruke disse nye retningslinjene er 21. mai 2025, med noen formuesforvaltningsfirmaer som allerede har endret navn på fond for å overholde kravene.
Åpenhet og investeringsmønstre under SFDR
I henhold til kravene i SFDR må finansmarkedsdeltakere opplyse om ulike aspekter. Artikkel 4 regulerer spesielt PAI-erklæringen, som beskriver hvorvidt og hvordan negative effekter av investeringer på bærekraftsfaktorer tas i betraktning. Det kreves avsløring av karbonavtrykket dersom disse faktorene tas med i beslutningsprosessen. Hvis ikke, må institusjonene begrunne dette i samsvar med «følg eller forklar»-prinsippet. Ytterligere artikler dekker blant annet inkludering av bærekraftsrisikoer og de spesifikke kravene til avsløring av økologiske og sosiale egenskaper.
BaFin overvåker etterlevelsen av disse forpliktelsene på finansmarkedet og har allerede presentert passende løsninger på eksisterende problemer. Analytikere tviler på hvilken innflytelse investorer kan ha på selskapers klimamål, mens mange olje- og gasselskaper fortsatt ikke presenterer forretningsplaner som er i tråd med internasjonale klimamål.
I denne komplekse situasjonen er publikumsveiledning angående kapitalforvaltningsselskapers faktiske og uttalte investeringsstrategier fortsatt nøkkelen. Mer press vil være nødvendig på selskaper for å oppnå reell endring mot bærekraftige finansieringsstrategier.