Grønne advarer: Spesielle eiendeler står i fare for å bli misbrukt!

Grønne advarer: Spesielle eiendeler står i fare for å bli misbrukt!

Debatten om det nyopprettede spesialfondet i Tyskland skyter fart. På bakgrunn av de nylig vedtatte endringene i grunnloven for å løsne gjeldsbremsen, uttrykker De Grønne bekymring for at midlene fra særfondet ikke kunne brukes som planlagt. Særlig gjelder dette investeringer som opprinnelig var ment å fremme klimavern og omstilling av økonomien. Før den svart-røde koalisjonen kom til makten, spilte De Grønne en nøkkelrolle i opprettelsen av dette spesielle fondet.

Leder for Miljøpartiet De Grønne, Katharina Dröge, advarer mot et mulig ordbrudd fra regjeringens side, som kan få alvorlige konsekvenser for økonomi, infrastruktur og klimavern. Grunnen til bekymringene er et rundskriv fra finansstatssekretær Steffen Meyer, der departementene blir bedt om å redusere budsjettene for tiltak som er finansiert over særfondet. Finansminister Lars Klingbeil (SPD) avviser påstandene og understreker at 10 % av budsjettet må gjøres tilgjengelig for investeringer.

Bakgrunn for spesialfondet

Spesialfondet er på totalt 500 milliarder euro, hvorav 100 milliarder euro vil gå inn i Climate and Transformation Fund (KTF). Dette fondet ble opprinnelig grunnlagt som "Energi- og klimafondet" i 2011 og omdøpt i 2022 for å støtte Tysklands klimanøytrale transformasjon. Med det nye regelverket og et Tyskland-dekkende fokus på klimabeskyttelse, er KTF klar til å fremme betydelige investeringer i klimavennlig transformasjon av økonomien.

Den økonomiske planen for 2025 legger opp til KTFs inntekter og utgifter på til sammen 25,47 milliarder euro. Inntekter genereres gjennom CO2-prising og auksjon av utslippssertifikater. Inntektskildene er som følger:

• CO2-Bepreisung: 15,41 Milliarden Euro
• Versteigerung von Emissionszertifikaten: 6,74 Milliarden Euro

De planlagte utgiftene for 2025 inkluderer:

• Gebäude: 14,36 Milliarden Euro (z.B. für klimafreundliche Heizungen)
• Mobilitätswende: 1,58 Milliarden Euro (z.B. für E-Ladesäulen)
• Industriestrom: 3,3 Milliarden Euro (für stromintensive Unternehmen)

Kritikk og utfordringer

Til tross for grepene som er tatt, er det kritiske røster. Økonomer understreker at de 100 milliarder euro som er gitt ikke er nok til å tette finansieringsgapet. Christoph Bals fra Germanwatch krevde at minst 10 % av KTF-utgiftene skulle gå til internasjonal klimafinansiering. Offentlig sektor må investere mellom 37 og 52 milliarder euro mer årlig for å oppfylle kravene til klimanøytralitet innen 2045.

Ved å støtte spesialfondet etter intensive forhandlinger, må De Grønne også bekjempe frykten for at pengene kan bli misbrukt til «kundegaver». I tillegg må kommunene levere varmeplaner for å frigjøre husholdninger fra fossil naturgass, noe som krever ytterligere tiltak. Anslag for kostnadene ved klimanøytralitet innen 2045 er mellom 2,32 og 2,62 billioner euro, med en statlig andel på rundt 800 milliarder euro.

Midt i disse usikkerhetene anser 50 % av de spurte at spesialfondet på 500 milliarder euro er det riktige valget, men understreker også behovet for å sikre åpenhet og engasjement i bruken av midlene.

Samlet sett er situasjonen fortsatt spent og diskusjonen om riktig bruk av midler vil fortsatt spille en viktig rolle på den politiske dagsorden.

For mer informasjon se Rail.de og ZDF.de.