De Grønne anklager Klingbeil for å ha brutt hans ord - finansieringskonflikten eskalerer!

De Grønne anklager Klingbeil for å ha brutt hans ord - finansieringskonflikten eskalerer!

23. mai 2025 uttrykte De Grønne skarp kritikk av budsjettplanene til finansminister Lars Klingbeil (SPD) og kansler Friedrich Merz (CDU). Partileder Felix Banaszak anklager regjeringskoalisjonen for å bryte sitt ord og budsjettlureri. Han advarer om at de planlagte kuttene til Klima- og transformasjonsfondet (KTF) kan sette det økonomiske grunnlaget i fare.

Banaszak understreker at De Grønnes godkjenning av etablering av et lånefinansiert spesialbudsjett på 500 milliarder euro til infrastruktur og klimavern var avhengig av at disse midlene ble investert i tillegg til det vanlige føderale budsjettet. Disse garantiene ser nå ut til å være i tvil, og rokker de grønnes tillit til koalisjonen.

Kritikk av budsjettplaner

De Grønnes bekymringer er ikke ubegrunnede. Det er bekymring for at penger fra spesialfondet for infrastruktur og klimavern kan bli misbrukt. Banaszak oppfordrer regjeringen til å være pålitelig og ha mot til å investere for å sikre Tysklands konkurranseevne. Ifølge avtalene skal 400 milliarder euro strømme inn i infrastruktur og 100 milliarder euro til klimavennlig konvertering.

Finansdepartementet anser imidlertid kritikken som grunnløs. Det tyder på en planlagt bevilgning på ti milliarder euro per år fra spesialfondet til KTF mellom 2025 og 2034. Eksperter ser imidlertid problemer med å flytte enkelte utgiftsprogrammer fra det føderale budsjettet til KTF, som kun dekker en liten del av den nødvendige finansieringen.

Detaljer om spesialfondet

I forbindelse med disse debattene har Forbundsrådet allerede godkjent gjeldspakken, som inkluderer en endring av Grunnloven (GG). Denne justeringen begrenser gjeldsbremsen slik at visse utgifter – inkludert forsvar, sivil- og sivilbeskyttelse samt etterretningstjenester – ikke lenger må tas i betraktning fra 1 % av bruttonasjonalproduktet. Som et ledd i dette skal det opprettes et nytt spesialfond for infrastruktur og klimanøytralitet til en verdi av 500 milliarder euro.

Av disse 500 milliarder euro vil 100 milliarder euro renne inn i klima- og transformasjonsfondet, mens ytterligere 100 milliarder euro vil være tilgjengelig for forbundsstatene. For å gjennomføre endringene kreves det imidlertid en lov fra Forbundsdagen. De planlagte investeringene må også komme «i tillegg» til normal budsjettstyring, det vil si at investeringsandelen i det føderale budsjettet må overstige 10 % av de totale utgiftene uten spesielle midler.

Den konkrete bruken av midlene er foreløpig ikke fastsatt. I denne sammenhengen overvåkes koalisjonsforhandlingene mellom CDU/CSU og SPD. Infrastrukturen som er berettiget til finansiering dekker en rekke områder, inkludert sivil og sivil beskyttelse, transportinfrastruktur, sykehusinvesteringer, energiinfrastruktur, utdannings- og vitenskapsinfrastruktur og digitalisering.

Søknader om finansieringsbehov fra spesialfondet kommer blant annet fra Deutsche Bahn, som har søkt om 148 milliarder euro til jernbaneinfrastruktur. I helsevesenet vil den ønskede sykehusreformen også kunne delfinansieres over spesialfondet. Det planlegges også investeringer i digitalisering av skoler samt i bygging og renovering av skolebygg og barnehager. Private bedrifter har også mulighet til å delta i dette spesialfondet gjennom offentlige kontrakter og finansieringsprogrammer.

Den spesifikke utformingen av hvordan midlene skal brukes forblir imidlertid avhengig av den fremtidige føderale regjeringen og de respektive parlamentariske gruppene. Det gjenstår å se om regjeringen kan møte kravene og forventningene som stilles av både De Grønne og innbyggerne.

For ytterligere informasjon om De Grønnes kritikk og gjeldende budsjettplaner, se Digital Daily og analysen av spesialfondet Taylor Wessing.