Handelskrise: Vestlige selskaper trekker seg ut av Kina!

Handelskrise: Vestlige selskaper trekker seg ut av Kina!

I sammenheng med økende tollsatser og handelskonflikter mellom Kina og vestlige land, står et stort antall selskaper og deres fremtidsutsikter på spill. Den tollrelaterte utviklingen påvirker utenlandske selskaper i betydelig grad, spesielt vestlige selskaper, som har oppnådd høy fortjeneste og økt markedsandelen i Kina. EU har uttrykt økende bekymring for Kinas økonomiske makt og ser på den som en trussel mot konkurranseevnen til sin industri. Dette er spesielt tydelig fra de økende tollsatsene, som gjør det vanskeligere for vestlige selskaper å få tilgang til sine opprinnelsesland og oppmuntrer til migrasjon til alternative markeder.

Kina har blitt en magnet for utenlandske direkte investeringer (FDI) siden de økonomiske reformene i 1979, med utenlandske investeringer nå på imponerende 3,66 billioner dollar. Over 400 000 utenlandsk investerte selskaper er registrert i Kina, og sysselsetter mer enn 50 millioner mennesker. Til tross for dette positive resultatet, står vestlige selskaper overfor økende press for å flytte produksjonen til utlandet på grunn av nye tollsatser og proteksjonistiske tiltak.

Tilbaketrekking og omorientering

Handelskrigen mellom USA og Kina, som startet i 2018 med gjensidige tolløkninger, har vidtrekkende konsekvenser. USA innførte tollsatser på opptil 25 % på ulike produkter fra Kina, og tvang selskaper som Apple til å øke produksjonskostnadene og gi noen av dem videre til forbrukerne. Gitt denne situasjonen planlegger mange vestlige selskaper allerede å flytte produksjonsanleggene sine fra Kina til Vietnam og India. For eksempel økte Apple iPhone-produksjonen i India med 7 % i 2023, og Nike investerer mer i fabrikker i Vietnam og Indonesia.

Dette skiftet er i tråd med Kinas "Made in China 2025"-strategi, som tar sikte på å støtte lokale selskaper i strategiske sektorer og fylle hull etter tilbaketrekking av vestlige firmaer. Behovet for vestlige selskaper for å søke alternative og pålitelige forsyningskjeder utenfor Kina blir stadig mer presserende. Türkiye fremheves som et potensielt sted.

Ytterligere utfordringer og farer

Utfordringene vestlige selskaper står overfor inkluderer ikke bare økende kostnader og markedsadgangsrestriksjoner, men også forsyningskjederisiko og immaterielle rettigheter. Mange analytikere påpeker at en fullstendig exit fra det kinesiske markedet fortsatt er vanskelig på grunn av Kinas økonomiske størrelse og strategiske betydning. Geopolitiske spenninger krever derfor fleksible og risikofokuserte strategier for å effektivt møte utfordringene.

I tillegg har EU nylig innført tilleggsavgifter på elektriske kjøretøy fra Kina for å sikre rettferdig konkurranse. Disse skattetiltakene er et svar på at kinesiske selskaper nyter godt av subsidier som gir dem konkurransefortrinn i det europeiske markedet. Bekymringer om konkurranseevne og den spente handelssituasjonen mellom Kina, USA og Europa fremhever kompleksiteten i disse internasjonale økonomiske relasjonene og de avgjørende handelskonfliktene som har utviklet seg de siste årene.

De betydelige utfordringene som berører mange bransjer – inkludert maskinteknikk, anleggsteknikk, elektroteknikk og kjemikalier – gjør det klart at slutten på frihandel er i sikte. Ifølge økonomiske analytikere kan tilgjengeligheten av forbruksvarer bli ytterligere begrenset og prisene kan stige, tyngde hele den globale økonomien og skape usikkerhet.