Suche
Mein Konto
Investeringer for Tyskland: Klingbeil kunngjør 500 milliarder euro!
Visekansler Klingbeil kunngjør massive investeringer i Tyskland for å fremme økonomisk fremgang til tross for globale utfordringer.
Investeringer for Tyskland: Klingbeil kunngjør 500 milliarder euro!
22. mai 2025 presenterte visekansler Lars Klingbeil sine planer for å fremme private investeringer i tysk infrastruktur. Målet er å overvinne motviljen til å investere og drive fremgang i Tyskland. Dette inkluderer et gjeldsfinansiert program verdt opptil 500 milliarder euro, som blant annet har som mål å redusere energiprisene. Klingbeil er optimistisk til at løsninger kan finnes i den internasjonale konflikten gjennom høyere amerikanske tollsatser. Han understreker behovet for å fremme samtaler mellom EU-kommisjonen og amerikansk side. Dette kan være avgjørende for stabiliteten i globale handelsforbindelser.
Bundesbank-president Joachim Nagel på sin side advarer om mulig turbulens i finansmarkedene. Han snakker om en potensiell "nedsmelting" i markedene, som kan forverres av høyere tariffer. Disse tollsatsene kan belaste ikke bare den tyske økonomien, men også hele den globale økonomien, noe som igjen ville sette global velstand i fare. G7-landene, som inkluderer Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia, Japan, Canada og USA, legger for tiden større vekt på sikkerhet og stabilitet. I tillegg understrekes støtten til Ukraina blant G7. Canadas finansminister fremhever Klingbeils rolle som en viktig stemme innenfor G7.
Geopolitiske utfordringer og infrastruktur
Geopolitisk utvikling siden 2016 har plassert forsyningskjedesikkerhet i sentrum av den globale økonomiske debatten. Store hendelser, inkludert Trump-administrasjonene, Brexit, COVID-pandemien og Ukraina-konflikten, har økt presset på stater for å organisere sin kritiske infrastruktur som et "globalt knutepunkt". Økende proteksjonisme tvinger bedrifter til å opprette oppsigelser i sine forsyningskjeder for å svare på markedssjokk.
Infrastrukturinvesteringer er et presserende behov i USA, eurosonen og Kina. Den amerikanske regjeringen forfølger målet om gjensidig handel for å balansere handelsunderskuddet og planlegger å eliminere ti forskrifter for hver ny forskrift. Store forskjeller i lønnskostnader i ulike land gjør det imidlertid vanskelig å flytte produksjonsanlegg. Forutsigbarheten til tariffer er ofte viktigere enn størrelsen. USA kan dukke opp som et foretrukket sted for produksjonskapasitet hvis det skaper et attraktivt investeringsmiljø.
Investeringer i fremtiden
Med økende etterspørsel etter datasentre og flytende naturgass (LNG), må det gjøres betydelige investeringer. Investors interesse for infrastrukturprosjekter øker, spesielt i den nåværende perioden med økende proteksjonisme. Biden-administrasjonen erkjenner dette, og har vedtatt lovgivning for å oppmuntre til slike investeringer, som Inflation Reduction Act (IRA) og Infrastructure Investment and Jobs Act (IIJA).
På europeisk nivå planlegger EU å investere totalt 170 milliarder euro i digital infrastruktur innen 2030, med mål om å redusere avhengigheten av globale markeder. En rapport av Mario Draghi krever ytterligere europeiske investeringer på fem prosent av EUs BNP. Videre søkes tilsvarende investeringsvolum i halvlederindustrien. Dette skjer på bakgrunn av mulige europeiske tollsatser som svar på USAs handelsunderskudd, som trer i kraft fra 4. mars 2025 med 25 % på Canada og Mexico og 10 % på Kina. Canada og Kina forventer allerede mottiltak.
Samlet sett er det avgjørende at internasjonale finansmarkeder viser en mer positiv holdning for å stabilisere det globale økonomiske landskapet, selv om risikoaversjon forventes på kort sikt. Sannsynligheten for at disse utfordringene vil bli adressert på en konstruktiv måte kan også til slutt komplementere den globale investeringsstrømmen og skape en robust infrastruktur for fremtiden.