Investeringsetterslep i Tyskland: Selskaper søker forgjeves etter tillit!

Investeringsetterslep i Tyskland: Selskaper søker forgjeves etter tillit!

Tysklands økonomi er på vei mot en investeringskrise, som forsterkes av en akutt mangel på tillit til rammebetingelsene til den svart-røde koalisjonen. Nettoinvesteringsraten er på et historisk lavpunkt på bare 0,3 prosent, sammenlignet med 3 prosent i 2019. Til tross for kunngjøringer fra Unionen og SPD om milliarder i utgifter til forsvar og infrastruktur, er selskapene avventende. "Forbrukere og gründere er i streik," forklarer Arndt Kirchhoff, leder av Nordrhein-Westfalen Business Association. Det betyr at forbruk og investeringer foreløpig begrenses til det mest nødvendige.

I følge opplysninger fra Blackout-nyheter Mange selskaper holder tilbake investeringene i håp om mer stabile forhold. Ifølge en LBBW-undersøkelse er 75 prosent av de spurte selskapene forberedt på å investere, forutsatt at både økonomien og etterspørselen blir bedre. Men høye energipriser (91 prosent), overdreven byråkrati (94 prosent) og massiv regulering (89 prosent) representerer betydelige hindringer. Foreløpig planlegger bare 22 prosent å øke investeringene, 60 prosent opprettholder utgiftsnivået og 15 prosent har til hensikt å bruke mindre i 2025.

Svakheter og krav til politikken

Andreas da Graça fra LBBW Research identifiserer svakheten i den sviktende eksportmodellen som sentral. Bedrifter, spesielt mellomstore bedrifter, foretrekker å investere i utlandet, hvor kostnadene er lavere og byråkratiske hindringer er lavere. Daniel Terberger, administrerende partner i Katag, etterlyser et presserende behov for å styrke innenlandsk etterspørsel. I følge koalisjonsavtalen er det planlagt skritt som en fallende avskrivningssats på 30 prosent for utstyrsinvesteringer frem til 2027 og gradvis reduksjon av selskapsskatten fra 2028. Men uten tillit til regjeringens politiske stabilitet vil disse tiltakene fortsatt være ineffektive.

I tillegg til disse nasjonale utfordringene står Europa overfor, ifølge Den europeiske investeringsbankens rapport, møtt med globale usikkerhetsmomenter. Pandemien og Ukraina-konflikten har betydelig påvirket kontinentets evne til å investere, samtidig som digitale og klimaendringer krever akutte investeringer. Det høye prispresset på energi og råvarer har svekket tilliten til markedene ytterligere.

Offentlige investeringer og nødvendige tiltak

Mangelen på investeringer i Europa er eksepsjonell ettersom regionen henger etter internasjonale konkurrenter som USA. EUs etterslep i produktive investeringer har vært 1,5 til 2 prosent av EUs BNP årlig i minst ti år. Utfordringene i Ukraina har også forsterket seg. Ikke bare er det en risiko for økende inflasjon, men også en økende risiko for fattigdom for ytterligere elleve millioner mennesker i Europa.

For å motvirke denne krisen er det nødvendig med massive offentlige og private investeringer, spesielt rettet mot innovasjon. Politikere må forhindre fragmenterte finansmarkeder og bevare det indre markedet. Det vil avhenge av målrettet risiko og politikkkoordinering på EU-nivå for å effektivt implementere investeringsfremmende politikk. EUs Recovery and Resilience Facility gir over 700 milliarder euro for å støtte transformative investeringer.

Behovet er fortsatt klart: både Tyskland og Europa som helhet må skape mer stabile rammebetingelser og målrettede insentiver for å bærekraftig forbedre investeringsklimaet og løse dagens investeringsetterslep.