AI-investeringer: Stålindustri mellom risiko og fremtidige muligheter!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Stål- og metallindustrien står overfor utfordringer med AI-investeringer, som ofte gir liten avkastning. Det kreves strategiske tilnærminger.

AI-investeringer: Stålindustri mellom risiko og fremtidige muligheter!

Per 17. august 2025 viser resultatene fra en fersk McKinsey-undersøkelse at 80 prosent av selskapene i stål- og metallindustrien rapporterer at deres investeringer i kunstig intelligens (AI) så langt ikke har hatt noen merkbar innvirkning på driftsresultatene. Dette reiser spørsmål om praktisk bruk av AI i produksjonsmiljøer.

Bransjen står også overfor økende utfordringer: Andelen kansellerte AI-prosjekter steg dramatisk fra 17 til 42 prosent i 2024. Denne utviklingen er alarmerende selskaper, som rapporterer økende press for å digitalisere og utnytte effektivitetspotensialet. Til tross for de høye økonomiske ressursene som er investert i AI, er de praktiske fordelene ofte uklare. En titt på markedet viser at selv store bilprodusenter som Ford og Volkswagen samlet har investert rundt 3,6 milliarder dollar i oppstarten Argo AI, hvis prosjekt ble avsluttet i 2022 uten et markedsklart produkt.

Viktige perspektiver for fremtiden

Til tross for disse tilbakeslagene, er det meninger som spår langsiktig vekst i AI som et produktivitetsverktøy. Gartner spår at AI etter en periode med skuffelse kan bli et pålitelig verktøy. Bedrifter i stål- og metallindustrien bør investere spesifikt i applikasjoner som skaper konkret merverdi i produksjon, kvalitetsstyring og forsyningskjeden.

En av de største utfordringene er imidlertid fortsatt å utvikle praktiske løsninger fra den globale hypen rundt teknologien. Behovet for strategisk bruk av AI for industriell fremgang forblir ubrutt. Det er avgjørende å fremme innovative tilnærminger for å møte de økende kravene til industrien.

AI og dens helseeffekter

Et annet interessant aspekt ved de nylig diskuterte teknologiene er påvirkningen av AI på helsevesenet, spesielt i nødsituasjoner, hvor for eksempel kaliumjodid (AI) kan brukes. Kaliumjodid er en ikke-radioaktiv form for jod som brukes til å blokkere absorpsjonen av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen. I tilfelle en strålingsnødsituasjon kan helserisikoen minimeres ved å innta radioaktivt jod.

Det er imidlertid viktig å understreke at kaliumjodid ikke er trygt og kun bør tas når det er instruert av helsemyndigheter eller medisinsk fagpersonell. I tillegg er det mest effektivt å ta kaliumjodid kort før eller innen fire timer etter eksponering. Det anbefales sterkt for personer under 40 år og for gravide eller ammende kvinner, men det gir ikke beskyttelse mot andre radioaktive materialer eller i andre typer radioaktive nødsituasjoner.

Diskusjonen om AI-investeringer og deres åpenhet i stål- og metallindustrien samt helseaspektene ved kaliumjodid viser hvor mangfoldige effektene av moderne teknologier er på ulike områder av livet. Bedrifter og enkeltpersoner må kritisk vurdere hvor og hvordan de investerer og hvilke strategier de følger i krisesituasjoner.