Klimafond under press: penger til fossilprosjekter i stedet for klimavern?

Klimafond under press: penger til fossilprosjekter i stedet for klimavern?

Klima- og transformasjonsfondet (KTF) er for tiden i fokus i debatten om finansiering av klimavernprosjekter. En ny kort studie fra Ecological-Social Market Economy Forum (FÖS) på vegne av Green Planet Energy viser at det er en risiko for at KTF vil bli brukt til finansiering av fossile prosjekter og billig naturgass. Denne utviklingen er et direkte resultat av svake tildelingskriterier og dårlig planlegging fra den føderale regjeringen, som f.eks Solsiden rapportert.

Studien analyserer ulike sider ved bruk av midler fra spesialfondet for infrastruktur og klimanøytralitet. Spesielt fremheves behovet for klare evalueringskriterier for en effektiv og klimavennlig bruk av midler. Et annet sentralt funn av undersøkelsen er at de ytterligere 10 milliarder euro per år fra spesialfondet anses som utilstrekkelige for de nødvendige klimabeskyttelsesinvesteringene.

Utfordringer forårsaket av fossile subsidier

Studien fortsetter med å si at subsidier til fossilt brensel blir sett på som et dyrt boliglån for fremtidige generasjoner og bør ikke ha noen plass i klimafondet. Prosjekter som finansieringen av gasslagringsavgiften strider mot målene til spesialfondet og KTF. Fremme av varmepumper trekkes derimot frem som et positivt eksempel på effektive klimatiltak. Disse teknologiene oppnår betydelige klimagassbesparelser i byggesektoren.

I 2023 utgjorde investeringene i varmeteknologi 8,8 milliarder euro, noe som hadde en positiv innvirkning på verdiskaping (7,2 milliarder euro) og sysselsetting (rundt 108 000 heltidsstillinger). Derimot er subsidiering av nye naturgasskraftverk klassifisert som kontraproduktivt klimapolitisk, mens midler til hydrogenkompatible kraftverk kun anses som nyttig i begrenset grad, ved bruk med grønt hydrogen.

Fornybar energi som løsning

Fornybar energi, inkludert vindkraft, solenergi og vannkraft, anses som et miljøvennlig alternativ i kampen mot klimaendringene. Et viktig aspekt er at CO2-utslipp må vurderes over hele livssyklusen, fra produksjon til transport til installasjon og vedlikehold, som f.eks. NatureOffice understreket.

Sammenlignet med fossilt brensel har fornybar energi lavere oppstrømsutslipp. Fossilt brensel som kull, olje og gass er hovedårsakene til CO2-utslipp. Disse oppstår ikke bare under forbrenning, men også i de foregående fasene - under utvinning, transport og til slutt forbrenning. Kullkraftverk slipper for eksempel ut rundt 820 g CO2/kWh, mens naturgass produserer rundt 450 g CO2/kWh. Fossile kraftverk produserer totalt 900 til 1200 g CO2-ekvivalenter per kWh.

I motsetning til dette er ulike fornybare energikilder preget av lavere livssyklusutslipp:

De nåværende utfordringene rundt Klima- og transformasjonsfondet illustrerer hvor viktig det er med en klar og konsekvent bruk av midler, som er strengere knyttet til klimavernkriterier og bør evalueres regelmessig.