Klimavern som vekstmotor: muligheter for økonomien og miljøet!

Klimavern som vekstmotor: muligheter for økonomien og miljøet!

På en nylig konferanse i Berlin presenterte OECD og UNDP en ny rapport som fremhever den økonomiske levedyktigheten til klimatiltak. I følge studiens funn understrekes det at en ambisiøs klimapolitikk ikke bare fremmer reduksjon av CO₂-utslipp, men også fungerer som en motor for økonomisk vekst. De klima- og energipolitiske målene bør sees på som muligheter for bærekraftig utvikling, spesielt gitt at globale klimamål ikke lever opp til forventningene og CO₂-utslippene fortsetter å øke. I 2024 ble det registrert et nytt høyt CO₂-utslipp, noe som illustrerer hvor presserende det er med en effektiv klimapolitikk.

For 2025 er de undertegnende statene til Parisavtalen forpliktet til å sende inn nye klimaplaner (NDC). Så langt har bare 22 av 197 stater sendt inn disse nye planene. Rapporten antyder at mer ambisiøse NDCer kan øke globalt BNP med rundt 60 % mellom 2022 og 2040. På lang sikt er det anslått at BNP vil øke med 3 % innen 2050 og til og med med opptil 13 % innen slutten av århundret. I motsetning til dette kan nøling med klimapolitikk redusere globalt BNP med 0,75 % innen 2030, mens ekstreme værhendelser i Europa kan føre til en årlig nedgang på 2,3 % innen 2050.

Klimaendringer og økonomiske utfordringer

Rapportene advarer mot de økonomiske skadene som er truet av såkalte klimavippepunkter, som smelting av isdekker. Denne utviklingen må tas på alvor for å unngå fremtidige skader. Generalsekretæren i OECD understreker at vekst- og klimamål er forenlige. For å implementere anbefalingene for NDC-syklusen 2025 kreves imidlertid et sterkt politisk engasjement, bedre koordinering av klima- og utviklingsmål og involvering av privat sektor.

Det haster med tiltak for å bekjempe klimaendringer er også svært relevant i europeisk klimavernpolitikk. I følge aktuelle rapporter fra det føderale miljøbyrået (UBA) har EU som mål å redusere virkningene av klimaendringer og fremme tilpasning til dem. Internasjonal klimavernpolitikk som FNs rammekonvensjon om klimaendringer eller Kyoto-protokollen er avgjørende for europeisk innsats og strategiske beslutninger.

Fornybar energi og fremtidige mål

For 2020 utgjorde klimagassutslippene i EU rundt 3 millioner kilotonn CO₂-ekvivalenter. Energisektoren står for 26 %, transport 22 %, industri 22 %, bygninger 13 % og landbruk 12 % av utslippene. I 2020 overskred EU sine klimamål, som la opp til 20 % reduksjon av klimagasser sammenlignet med 1990. Dette ble først og fremst muliggjort av effektene av Corona-pandemien, og målene om å øke andelen fornybar energi til 20 % og øke energieffektiviteten med 20 % ble også nådd.

Med sin langsiktige strategi «A Clean Planet for All», publisert 18. november 2018, har EU som mål å oppnå netto null utslipp av klimagasser innen 2050. Strategien er en sentral pilar i Ursula von der Leyens program og European Green Deal, som ble vedtatt i desember 2019. Nasjonal energi- og klimabeskyttelsesplaner er obligatoriske for medlemslandenes implementeringsplaner (NE). I juli 2021 ble EUs klimalov vedtatt, som etablerer det juridiske grunnlaget for klimagassnøytralitet innen 2050.

Oppsummert er klimavern avgjørende ikke bare for miljøet, men også for økonomien. Det er fortsatt avgjørende at alle stater gjør sitt for å implementere effektiv klimapolitikk for å nå både økonomiske og miljømessige mål. Gjentatte og engasjerte politiske handlinger er avgjørende for å sikre en bærekraftig fremtid.