Klimabeskyttelse nå! WWF presser på for fornuftige investeringer i spesialfond

Klimabeskyttelse nå! WWF presser på for fornuftige investeringer i spesialfond

23. juni 2025 publiserte WWF et klart krav: Klimavern må spille en sentral rolle i investeringsbeslutninger for spesialfondet. Dette kravet støttes av nye juridiske analyser fra advokatfirmaet Günther, som er utarbeidet på oppdrag fra WWF. Spesialfondet, som har til sammen 500 milliarder euro, skal først og fremst brukes til å finansiere klimatiltak. De planlagte midlene til Klima- og transformasjonsfondet (KTF) beløper seg til 100 milliarder euro. WWF krever også at klimavern blir sett på som et likeverdig mål ved siden av infrastrukturinvesteringer.

Viviane Raddatz, klimasjef i WWF Tyskland, understreker at spesialfondet gir en unik mulighet til å finansiere den nye føderale regjeringens klimabeskyttelsesprogram. Det gjeldende lovforslaget viser imidlertid at 300 milliarder euro til infrastrukturinvesteringer ikke oppfyller WWFs krav. Det er nødvendig at etableringsloven inneholder klare definisjoner for investeringer og deres addisjonalitet for å sikre rettssikkerhet.

Lovgrunnlag og krav

Ifølge WWF krever Grunnloven rettidige investeringer i klimavern. Pengene skal ikke renne inn i tiltak som hindrer klimavern, spesielt ikke til fossil infrastruktur. En annen bekymring er at naturlige klimaverntiltak også inngår i definisjonen av investeringer. For å vurdere gjennomføringen av spesialfondet kreves det en effektiv styringsstruktur, som også inkluderer rapporterings- og overvåkingsforpliktelser.

I tillegg til lønnsomhetskontrollene skal det innføres en investeringsklimasjekk. Lettelsen fra fossile energipriser er ikke en del av KTF-loven, som tydelig tar til orde for investeringer i klimabeskyttelse, energiomstilling og bærekraftig transformasjon. Finansiering av fossile brenseltiltak bør kun være mulig gjennom budsjettmidler eller nasjonal CO2-prising og ikke gjennom europeisk kvotehandel.

Finansiering og bruk av særfondet

Spesialfondet støttes nå av en endring i grunnloven, som forbundsrådet allerede har godkjent. Disse endringene begrenser gjeldsbremsen, slik at enkelte utgifter som forsvar eller sivil og sivil beskyttelse ikke vil bli regnet med i gjeldsbremsen i fremtiden. Det nye særfondet for infrastruktur og klimanøytralitet har en løpetid på 12 år, og det forventes at den konkrete bruken av midlene vil bli fastsatt i løpet av de nærmeste månedene.

Av de 500 milliarder euro i spesialfondet er 100 milliarder euro øremerket forbundsstatene. Disse midlene er ment å bidra til å bygge ut varme- og energinett spesielt. Det er imidlertid nødvendig at investeringene kommer i tillegg, noe som betyr at andelen i det føderale budsjettet må overstige 10 % av de totale utgiftene uten spesielle midler.

Deutsche Bahn har allerede varslet et behov for 148 milliarder euro fra spesialfondet, med et samlet investeringsbehov på 290 milliarder euro innen 2034. Det er også et stort behov for finansiering innenfor områdene transportinfrastruktur, helsevesen og utdanning. Det gjenstår å se hvordan den fremtidige føderale regjeringen vil bestemme den spesifikke bruken av midler. Private virksomheter kan også delta i særfondet gjennom offentlige kontrakter og finansieringsprogrammer og dermed bidra til gjennomføring av investeringer.

WWFs krav til et effektivt spesialfond illustrerer behovet for en bærekraftig tilnærming for ikke å miste den føderale regjeringens klimamål av syne. Det kreves et felles ansvar for å sette kursen for et bærekraftig og klimanøytralt samfunn.

For mer informasjon, se hele WWFs pressemelding her og analysen til Taylor Wessing her tilgjengelig.