Klingbeil planlegger et investeringsløft: 500 milliarder til klima og infrastruktur!

Klingbeil planlegger et investeringsløft: 500 milliarder til klima og infrastruktur!

SPD-leder og finansminister Lars Klingbeil har varslet et omfattende investeringsløft for Tyskland, som skal finansieres over kjernebudsjettet samt spesialfondet og Klima- og transformasjonsfondet (KTF). Dette var 28. mai 2025 Apotek Adhoc presentert. Klingbeil forklarte at investeringene bør økes med nesten 50 prosent sammenlignet med året før. Totalt er det øremerket 150 milliarder euro fra spesialfondet innen 2029, som er satt av til 500 milliarder euro med en løpetid på tolv år og primært er beregnet på infrastruktur- og klimavernprosjekter.

Budsjettforslaget, som skal godkjennes av regjeringen 25. juni, inneholder også en lov om å gjennomføre spesialfondet. Kritiske røster, spesielt fra De Grønne, uttrykker bekymring for at spesialfondet kun vil bli brukt til å "fylle" budsjetthull. Klingbeil avviste imidlertid disse påstandene og gjentok behovet for å øke investeringsraten i kjernebudsjettet til minst ti prosent, som er forventet for 2025 og 2026.

Kritikk og krav

Næringsforeninger etterlyser raskere planleggings- og godkjenningsprosedyrer for å sikre effektiviteten til spesialfondet. KTF, som opprinnelig ble stiftet i 2011 som et «energi- og klimafond», skal styrkes med ti milliarder euro årlig. Dette fondet er finansiert av inntekter fra kvotehandel og nasjonal CO2-prising. Den økonomiske planen for 2025 legger opp til inntekter og utgifter på 25,47 milliarder euro, med inntekter fra CO2-prising og auksjon av utslippssertifikater som hovedkildene ZDF.

De planlagte utgiftene til KTF inkluderer 14,36 milliarder euro til bygninger, 1,58 milliarder euro til mobilitetsovergangen og 3,3 milliarder euro til støtte for industrien på grunn av økende strømpriser. Disse investeringene er også ment å fremme utvidelsen av hydrogenøkonomien og avkarboniseringen av industrien. Inntekter og utgifter på 58,22 milliarder euro er planlagt i 2024, hvorav 29,01 milliarder euro kommer fra reserver.

Motstridende stemmer fra politikken

De Grønne godkjente spesialfondet etter forhandlinger, og la mer vekt på klimavern. De fornyer imidlertid kritikken av planene fordi de frykter en omfordeling på opptil 50 milliarder euro årlig til forbruk. Venstre ser også på Klingbeils kunngjøringer som utilstrekkelige og beskriver dem som en skamplett.

Forbundsdagen har også godkjent en milliardgjeldspakke, som imidlertid ikke kan tette finansieringsgapet, men skal spres over en periode på tolv år. Eksperter anslår at offentlig sektor ville måtte investere 37 til 52 milliarder euro mer årlig for å oppnå ønsket klimanøytralitet innen 2045. Estimatene for kostnadene ved denne transformasjonen ligger på mellom 2,32 og 2,62 billioner euro, der staten må dekke rundt 800 milliarder euro.

Men det er også positiv støtte. En undersøkelse viser at 50 prosent av de spurte anser spesialfondet på 500 milliarder euro som riktig. Det er imidlertid fortsatt uklart nøyaktig hvordan milliardene skal brukes og om de rett og slett vil ende opp som "klientgaver".