Klingbeil kritiserer EUs budsjettplaner: Det forventes sterke reaksjoner!

Klingbeil kritiserer EUs budsjettplaner: Det forventes sterke reaksjoner!

I en klar posisjon avviste finansminister Lars Klingbeil EU-kommisjonens forslag til EUs nye økonomiske rammeverk for årene 2028 til 2035. Det kunngjorde han torsdag under G20-møtet i Durban, Sør-Afrika. Klingbeil forklarte at den føderale regjeringen er interessert i et sterkt EU, men at den økonomiske situasjonen må bevares. Fokus for diskusjonen er den planlagte økningen av EU-budsjettet til rundt to billioner euro, som representerer en økning på rundt 700 milliarder euro sammenlignet med forrige budsjettperiode.

EU-kommisjonen, under ledelse av president Ursula von der Leyen, foreslår blant annet en ny selskapsbeskatning som vil pålegge selskaper med en omsetning på over 50 millioner euro en tilleggsavgift. Klingbeil, som omtaler dette forslaget som kontraproduktivt, understreker at en slik avgift kan sette konkurranseevnen til Tyskland og EU som en trygg havn for investeringer i fare. Han viser til den sterke motstanden fra næringsforeninger og CDU/CSU.

Motstand mot tilleggsskatter

Regjeringens talsmann Stefan Kornelius hadde allerede gjort den føderale regjeringens holdning klar onsdag kveld. Han forklarte at en omfattende utvikling av EUs budsjett ikke kunne oppnås i en fase av nasjonal budsjettkonsolidering. Kornelius understreket også behovet for å forbedre Europas konkurranseevne og bli forsvarsklar. Avvisningen av selskapsbeskatning er underbygget av kritikk fra bransjerepresentanter som VDA-president Hildegard Müller, som advarte om at slike tilleggsskatter kan svekke konkurranseevnen.

Det som bør trekkes frem er den planlagte forskyvningen av avgifter for selskaper med ulike salgsområder. For eksempel bør bedrifter med en omsetning på mellom 100 og 249 millioner euro betale en skatt på 100 000 euro, mens nivåene går opp til 750 000 euro for bedrifter med en omsetning på 750 millioner euro og mer. Disse forslagene forventes å generere inntekter på rundt 58,5 milliarder euro årlig, noe som utgjør en ekstra byrde for mange selskaper.

Etterlyser en alternativ tilnærming

Federal Association of German Industry (DIHK) ber om støtte til selskaper i stedet for ekstra skatter. Kritikken fra miljøbevegelsen er også høy: BUND omtaler forslaget som «nulltall for naturvern» og kritiserer manglende økonomiske forpliktelser for å støtte naturverntiltak. WWF advarte også om den negative effekten av mulige kutt i klima- og naturvernet på krisehåndtering.

Forhandlingene om EUs finanser må avgjøres enstemmig av de 27 EU-regjeringene og krever en avtale med EU-parlamentet. Den føderale regjeringen ser reformtilnærmingen og tilpasningen av budsjettet til nye prioriteringer som riktig, men vil ikke kunne akseptere det nåværende forslaget. Gitt kompleksiteten forventes lange forhandlinger frem til 2027.

Samlet sett er det klart at fremtidige EU-finanser er fanget mellom nasjonale interesser og EUs felles mål, noe som gjør de kommende samtalene desto mer skjøre.

For mer informasjon se Ung verden og RP på nett.