Kommuneøkonomi i fare: annenhver kommune blir hengende etter!

Kommuneøkonomi i fare: annenhver kommune blir hengende etter!

De økonomiske forholdene for byer og kommuner er spente. Selv om regjeringsprogrammet gir mer ressurser gjennom tilleggsskatter, er ikke disse nok til å stoppe den strukturelle nedgangen i lokal finansieringsfleksibilitet. Fremskrivninger viser at innen 2025 kan nesten hvert andre samfunn betraktes som et samfunn som forlater samfunn, noe som er en bekymringsfull trend kommunal.at.

Et sentralt problem er kommunenes økende medfinansieringsplikt, spesielt innen sosial sektor og sykehus. Disse økonomiske byrdene øker gjennom avgifter, slik at innen 2028 vil bare 40 cent av hver euro fra den felles skattepotten forbli hos byene og kommunene. I 2019 var det over 50 øre. Denne utviklingen undergraver økonomisk uavhengighet og dermed muligheten til å finansiere kommunale tjenester av allmenn interesse.

Offentlige tjenester og livskvalitet

Kommunale tjenester av allmenn interesse spiller en avgjørende rolle for livskvaliteten og utviklingen av byer og lokalsamfunn. Arbeidsoppgavene omfatter utdanning, kultur, infrastruktur og fritidsaktiviteter. Spesielt har krav og utgifter på disse områdene økt de siste årene mens finansieringsmulighetene har vært begrenset på grunn av pandemien. Offentlige tjenester omfatter områder som barnepass, barneskoler, kommunale veier og vannforsyning awblog.at.

Utgifter til områder som ikke er avgiftsfinansiert utgjorde 4,8 milliarder euro i 2018, mens den høye avhengigheten av skatteinntekter på ulike områder er tydelig. 65 % av infrastruktur- og kollektivutgiftene skal dekkes av skatteinntekter. Koronakrisen førte til en nedgang i inntektsandeler på 9 % i 2020, noe som ytterligere begrenset kommunenes økonomiske fleksibilitet.

Behov for handling og reformer

Behovet for reformer er påtrengende. Ordfører Matthias Stadler etterlyser strukturelle endringer for å sikre kommuneøkonomien bærekraftig. Besparelser i personell vil teoretisk kunne hjelpe, men disse er vanskelige å gjennomføre i praksis da behovet på områder som barnepass og skoler samtidig øker. En reduksjon i årlige personalkostnader med 1 % vil bety eliminering av rundt 850 stillinger årlig.

For å opprettholde offentlige tjenester må de føderale og statlige myndighetene skape passende rammebetingelser. Det er nødvendig med målbevisste reformskritt for å oppfylle kommunale tjenester uten skjæring. Investeringer i fremtidssikre prosjekter må prioriteres, da innsparinger på disse områdene vil føre til tap av livskvalitet på sikt.

Generalsekretær i Byforeningen Thomas Weninger understreker behovet for å gi byene de nødvendige ressursene. Det anslåtte investeringsgapet på 1,0 til 1,2 milliarder euro årlig frem til 2024 viser hvor presserende problemene er. Mangel på midler til å finansiere kommunale tjenester vil kunne øke utfordringene ytterligere i årene som kommer.

Konklusjon: Uten passende økonomiske ressurser og omfattende reformer vil det bli stadig vanskeligere for byer og kommuner å opprettholde livskvaliteten. Men 80 % av befolkningens tilfredshet med kommunale tjenester viser hvor viktig det er med fungerende offentlige tjenester.